François René, vicomte de Chateaubriand.

KF-arkiv. fri

François René Chateaubriand, fransk forfatter og statsmann. Han ble født i St. Malo i Bretagne, og tilbrakte sin ungdom dels på foreldrenes slott, dels i Paris. Under den franske revolusjon oppholdt han seg i England og Amerika – den amerikanske natur har han gitt en betydningsfull plass i flere bøker. Han støttet Napoleon i de første årene av hans regjeringstid, og var en tid sendemann i Roma. Senere kom han i opposisjon til Napoleon og sluttet seg til bourbonerne, og i tiden mellom Napoleons fall og julirevolusjonen spilte han igjen en aktiv rolle i fransk politikk.

Mesteparten av Chateaubriands litterære produksjon ble til i tiden 1797–1811. Det første store verket han fikk utgitt, var en historisk studie, Essai sur les révolutions. I 1802 utkom Le Génie du christianisme (Kristendommens ånd), som danner en milepæl i fransk litteratur. Verket, som er halvt teoretisk, halvt dikterisk, har et dobbelt siktepunkt: Det skal bringe for dagen de kristne verdier som opplysningstiden hadde glemt, og vise at den kristne religion er den beste inspirasjonskilde for kunstnerne. Teologisk har verket mange svakheter, men det ble et programskrift for den romantiske litteraturen i Frankrike. Chateaubriand understreket verdien av middelalderens diktning og den gotiske kunst, og ville gjøre naturskildringene i litteraturen rikere. Han forkastet ikke klassisismens litteratur, men fant sider ved den – f.eks. sterke religiøse innslag – som opplysningstiden ikke var opptatt av.

I korte romaner som Atala og René ville han virkeliggjøre sitt dikteriske program. Hovedpersonen i René er en typisk romantisk helt, en rotløs ung mann, preget av livstretthet og evighetslengsel. Les Martyrs (1809) fremstiller brytningene mellom hedendommen og oldkirkens kristendom. Av andre verker kan nevnes «indianerromanen» Les Natchez (1826), reiseskildringene Itinéraire de Paris à Jérusalem (1811) og Voyage en Amérique (1827) og Vie de Rancé (1844), en gripende bok om grunnleggeren av trappistordenen. Hans originale selvbiografiske verk Mémoires d'outre-tombe (posthumt 1848–50) inneholder både historiske betraktninger og poetiske naturbeskrivelser, og gir et svært rikt og nyansert bilde av Frankrike i første halvdel av 1800-tallet. Mange regner dette som hans hovedverk.

Chateaubriand har øvd stor innflytelse på senere fransk diktning; ikke minst gjelder dette hans billedrike prosastil, som er poesi i ubunden form.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.