Faktaboks

Toussaint Louverture

Toussaint L'Ouverture, Toussaint-L'Ouverture, Toussaint Bréda

opprinnelig François Dominique Toussaint

Uttale
tusˈɛ luvertˈy:r
Født
1743, Bréda, Cap-Français, Saint-Domingue (nå Cap-Haïtien, Haiti)
Død
7. april 1803, Fort-de-Joux, Frankrike
Toussaint Louverture
Toussaint Louverture var en av de mest berømte lederne av de svartes opprør mot de hvite på Haiti under den haitiske revolusjonen. Maleri fra rundt 1870.
Av .

Toussaint Louverture var en haitiansk opprørsleder. Han var en av de mest berømte lederne av de slavegjortes opprør mot den franske kolonien Saint-Domingue, senere Haiti, under det som er kjent som den haitiske revolusjonen.

Motstanden mot slavehandelen var stor i Karibia og i Saint-Domingue fra første dag da den transatlantiske slavehandelen startet tidlig på 1500-tallet og fram til og med 1804, da Haiti erklærte sin uavhengighet fra Frankrike. Veien til frihet fra Frankrike og slaveriet var lang, og en av de enkeltpersonene som forbindes sterkest med uavhengigheten og avskaffelsen av slaveriet, er Toussaint Louverture. Han regnes derfor som en viktig del i både Haitis historie og i verdenshistorien.

Louverture tok del i den første organiseringen av den haitiske revolusjonen fra august 1791, selv om han ikke fysisk deltok i de første rundene med kamper nord i Haiti, der revolusjonen startet. Den trinidadiske historikeren Cyril Lionel Robert James (1901–1989) skrev i sin tid boka The Black Jacobins: Toussaint L'Ouverture and the San Domingo Revolution (1938). Denne har blitt stående som et av standardverkene om revolusjonen og om Louverture. James beskriver hvordan revolusjonære ledere ofte er dem som har kunnet hevde seg innen det samme systemet som de angriper, og at Louverture ikke var noe unntak.

Liv

Louverture ble født inn i slaveri, nær det som i dag er Cap Haïtien, Haitis nest største by. Han jobbet på ulike plantasjer, var både slave og senere en fri mann før revolusjonen startet. Han var selv faktisk også slaveeier, han ble general og overhode i kampen for selvstyre på Saint-Domingue, før han til slutt døde i fransk fangenskap kort tid før revolusjonen var over.

Den haitiske revolusjonen

Toussaint Louverture
Tegning av Toussaint Louverture fra rundt 1800.
Av / John Carter Brown Library.
Toussaint-l'Ouverture

François-Dominique Toussaint-l'Ouverture

I tiden rundt Den franske revolusjon i 1789 var Haiti en fransk koloni kalt Saint-Domingue. Øya var et segregert samfunn bestående av om lag en halv million svarte slaver, 40 000 hvite og 25 000 av blandet herkomst. Slaveloven, Code Noir av 1685, hadde aldri gitt slavene de rettighetene som var offisielt gjeldende. De ble umenneskelig utnyttet, og dødsprosenten på plantasjene var høy. Revolusjonen i Frankrike førte til utvidet autonomi for plantasjeeierne, og mennesker av blandet herkomst fikk stemmerett.

I 1791 gjorde derfor til slutt over 100 000 slaver opprør i den nordlige delen av kolonien med krav om å bli frie borgere. Under ledelse av blant andre Louverture kjempet slavene en bitter kamp i det følgende tiåret mot franskmenn, briter, spaniere og borgere av blandet rase. Det var også interne kamper mellom ulike grupper av plantasjeeiere, representanter fra den franske regjeringen og de såkalte «frie fargede».

Louverture ble fransk guvernør, men gjorde seg snart uavhengig, innførte en republikansk forfatning og styrte med stor dyktighet. I 1801 kontrollerte Louverture hele øya, men Napoleon Bonaparte intervenerte med store styrker for å gjenvinne kontrollen. I 1802 ble Louverture tatt til fange og ført til Frankrike, hvor han døde i fengsel i 1803.

Etter Louvertures død overtok hans løytnanter Jean-Jacques Dessalines og Henri Christophe som ledere. Med god hjelp av en gulfeberepidemi ble franskmennene beseiret 1. januar 1804. Dessalines proklamerte uavhengighet under det gamle navnet Haiti.

Haiti ble skapt av de samme menneskene som var blitt fanget og tvunget inn i slaveri i løpet av 300 år. Haiti, i kjølvannet av revolusjonen og etter Louvertures død, var i sitt første århundre en frihavn hvor mennesker, tidligere slaver, kunne flykte og søke frihet. Haitiske skip stanset slaveskip og slapp menneskene fri i Haiti. Afroamerikanere flyktet fra slaveriet i USA til friheten i Haiti. Slaver rundt om i Karibia hørte om, og lot seg inspirere av, den haitiske revolusjonen. Dette er en viktig del av arven etter både Louverture og den haitiske revolusjonen, og er viktige grunner til at han huskes og minnes i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg