François Pierre Guillaume Guizot var en fransk historiker og politiker. Fra 1812 var han professor i historie ved Sorbonne. Guizots hovedområde var engelsk og fransk politisk historie. Av hans forelesninger er utgitt blant annet Histoire de la révolution d'Angleterre (2 bind, 1826–1827), Histoire de la civilisation en Europe (3 bind 1828) og Histoire de la civilisation en France (5 bind, 1829–1832).
Guizot ble i 1830 medlem av deputertkammeret, hvor han tilhørte venstre sentrum. Som undervisningsminister i perioden 1832–1837 øvde han stor innflytelse på det offentlige skolevesenets utvikling. For øvrig motarbeidet han den demokratiske bevegelsen, spesielt revolusjonære utslag. I 1840 ble han utenriksminister, og fra da av var han den egentlige leder av regjeringens politikk frem til 1848, og fra 1847 førsteminister.
Med sine utpregede konservative meninger var Guizot en ubøyelig motstander av stemmerettsutvidelser. Han ble februarrevolusjonens første politiske offer, idet kongen avskjediget ham for å bevare sin egen stilling. Etter dette deltok ikke Guizot aktivt i politikk.
Det mest betydelige av hans senere arbeider er hans selvbiografiske verk Mémoires pour servir à l'histoire de mon temps (9 bind, 1858–1868).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.