Fram hadde gjennomført tre av Norges mest berømte polarekspedisjoner: under Fridtjof Nansen i 1893–1896, under Otto Sverdrup i 1898–1902 og under Roald Amundsen i 1910–1914.
Etter dette ble det i 1916 etablert en komité for å bevare den berømte skuta for ettertiden. Initiativet kom fra Kristiania Sjømannsforening og Otto Sverdrup var en sterk talsmann for saken. I 1929 sluttet hvalfangstreder Lars Christensen seg til og Fram ble tauet til Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord for reparasjoner, under oppsyn av Otto Sverdrup.
Det tok noen år, mange diskusjoner og pengeinnsamlinger før planer om å sette Fram på land kunne realiseres. Etter mellomlagring i Horten ble endelig Fram slept til Bygdøy i mai 1935 under ledelse av Oscar Wisting og dratt forsiktig på land der museumsbygningen var fundamentert klart. Det tok to måneder å dra skuta gradvis på plass ved hjelp av en 2 Hk motor og museumsbygget ble deretter reist over skuta. Nær sagt hele kostnaden ble dekket av private donasjoner som utgjorde kr 252 000, mens Stortinget bevilget kr 19 300 til dekning av de siste reparasjoner i Horten og kr 20 000 til museets kobbertak. Ringnes Bryggeri hadde gitt kr 85 000, mens Frydenlunds Bryggeri skjenket tomten gratis.
Åpningen av Framhuset fant sted 20. mai 1936 i nærvær av H.M. kong Haakon og kronprins Olav og mange andre prominente gjester.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.