Frøysåk-epitafiet

Frøysåk-epitafiet viser bonden Bjørn Frøysåk med sine levende og avdøde koner og barn. Bildet er datert 1699, og viser at mennene i mange tilfeller var først ute med siste skrik. I dette tilfellet høyhælte sko med rødmalte hæler.

Frøysåk-epitafiet
Av .
Neversko

De finske innvandrerne som kom til Norge på 1500- og 1600- tallet, brakte med seg kunsten å flette never. Denne teknikken ble blant annet brukt til sko, og uttrykket neverskomil forteller hvor langt man kunne gå med et par slike sko før de ble utslitt. Neversko har vært i tradisjonell bruk på Finnskogen opp mot vår tid, blant annet av tømmerfløterne fordi vannet renner rett gjennom skoene. Bildet viser et fløterlag fra Vinger i andre halvdel av 1800-tallet.

Neversko
Av /Kongsvingermuseene.
Tresko

Over hele landet har det vært brukt tresko. Mange var av denne typen, men tresko kunne også ha overlær og hælkappe. Disse er fra Aust-Telemark.

Tresko
Av /Bunad- og folkedraktrådet.
Ulike typer tradisjonelle sko

Fra venstre: Øresko, snipesko, dufsesko og øresko.

Ulike typer tradisjonelle sko
Av /Norsk bunadleksikon.
Spennesko fra Romerike i Akershus

Disse skoene fra Romerike, fra andre halvdel av 1700-tallet, er sydd av rødt ullstoff med silkebroderi. De er av samme type som spenneskoene i lær fra Gudbrandsdalen, med inntrukket hæl. Høyden på hælen ble lavere i andre halvdel av 1700-tallet. Broderiet på skoene var for øvrig utgangspunkt for L55-varianten av Kvinnebunad fra Romerike.

Spennesko fra Romerike i Akershus
Av /Eidsvoll museums fotoarkiv.
Braathens bunadsko

Braathens bunadsko fra Alfa skofabrikk har vært uendret siden 1939 og brukes av mange folkedansere.

Braathens bunadsko
Av /Norsk bunadleksikon.
Dufsesko fra Telemark, med rosesauma vadmelsstrømpe
Dufsesko fra Telemark med rosesauma vadmelsstrømpe
Dufsesko fra Telemark, med rosesauma vadmelsstrømpe
Av /Norsk bunadleksikon.
Skomodellen «Britt» fra Klaveness skofabrikk i Sandefjord
.

Dagens bunadsko er vanligvis svarte med en metallspenne, og de er sjelden utpreget på noe vis. Noen få bunader har utarbeidet egne skospenner, men vanligvis brukes dagens modeller til de fleste bunader uavhengig av mønster på spennene. Til folkedraktene ble det brukt ulikt fottøy opp gjennom tidene, men det lokale særpreget var mindre her enn for klesdrakten ellers.

Bakgrunn

Da bunadstradisjonen ble tatt opp igjen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var det ikke skoene det ble lagt mest vekt på. Samtidens motesko er ofte å se på bunadsbilder fra den tiden. Etter hvert vokste det imidlertid fram et behov for egne bunadsko, og serieproduksjon av bunadsko i Norge startet på slutten av 1930-tallet.

En av de mest kjente bunadskoene på markedet har vært Braathens bunadsko, som gikk ut av produksjon i 2007. Prototypen ble laget av skomaker Lars Braathen i 1939 og ideen var å masseprodusere en bunadsko etter modell av håndsydde sko. Braathens bunadsko ble i sin tid godkjent av Landsnemnda for bunadsspørsmål og ble lenge oppfattet som den skoen som skulle brukes ved offentlige tilstelninger. Klaveness er en annen tradisjonsrik skofabrikk. De har produsert klassiske bunadsko for dame og herre fra 1960, og er den største leverandøren av bunadsko på det norske markedet.

Standardisering

Mye av folkedraktmaterialet, som de fleste steder var gått ut av bruk, ble forkastet ved utarbeidelsen av bunadene, til fordel for mer «forståelige», tidsmessige og «norske» modeller. Selv om det i dag er den tradisjonelle modellen i svart lær med spenne i metall de fleste oppfatter som bunadsko er det også andre typer fottøy som kan brukes.

Den standardiserte bunadskoen representerer ett skouttrykk fra tidligere tider, uten at den nødvendigvis er representativ for skohistorien som helhet. For å gjenspeile skobruken slik den var i folkedraktperioden, burde utvalget på markedet vært mye mer variert og blant annet omfattet snørestøvler, tresko og kommager.

Et av få områder som fremdeles har spor av gammelt fottøy er Telemark og Setesdal som har dufsesko. Disse skoene med sin karakteristiske, utskårne overlær ble laget av omreisende skomakere som dro fra gård til gård og jobbet for kost og losji og litt lønn. I dag finnes det få skomakere som lager håndsydde dufsesko, men det har kommet flere masseproduserte modeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg