Dagens bunadsko er vanligvis svarte med en metallspenne, og de er sjelden utpreget på noe vis. Noen få bunader har utarbeidet egne skospenner, men vanligvis brukes dagens modeller til de fleste bunader uavhengig av mønster på spennene. Til folkedraktene ble det brukt ulikt fottøy opp gjennom tidene, men det lokale særpreget var mindre her enn for klesdrakten ellers.
bunadsko
Bakgrunn
Da bunadstradisjonen ble tatt opp igjen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var det ikke skoene det ble lagt mest vekt på. Samtidens motesko er ofte å se på bunadsbilder fra den tiden. Etter hvert vokste det imidlertid fram et behov for egne bunadsko, og serieproduksjon av bunadsko i Norge startet på slutten av 1930-tallet.
En av de mest kjente bunadskoene på markedet har vært Braathens bunadsko, som gikk ut av produksjon i 2007. Prototypen ble laget av skomaker Lars Braathen i 1939 og ideen var å masseprodusere en bunadsko etter modell av håndsydde sko. Braathens bunadsko ble i sin tid godkjent av Landsnemnda for bunadsspørsmål og ble lenge oppfattet som den skoen som skulle brukes ved offentlige tilstelninger. Klaveness er en annen tradisjonsrik skofabrikk. De har produsert klassiske bunadsko for dame og herre fra 1960, og er den største leverandøren av bunadsko på det norske markedet.
Standardisering
Mye av folkedraktmaterialet, som de fleste steder var gått ut av bruk, ble forkastet ved utarbeidelsen av bunadene, til fordel for mer «forståelige», tidsmessige og «norske» modeller. Selv om det i dag er den tradisjonelle modellen i svart lær med spenne i metall de fleste oppfatter som bunadsko er det også andre typer fottøy som kan brukes.
Den standardiserte bunadskoen representerer ett skouttrykk fra tidligere tider, uten at den nødvendigvis er representativ for skohistorien som helhet. For å gjenspeile skobruken slik den var i folkedraktperioden, burde utvalget på markedet vært mye mer variert og blant annet omfattet snørestøvler, tresko og kommager.
Et av få områder som fremdeles har spor av gammelt fottøy er Telemark og Setesdal som har dufsesko. Disse skoene med sin karakteristiske, utskårne overlær ble laget av omreisende skomakere som dro fra gård til gård og jobbet for kost og losji og litt lønn. I dag finnes det få skomakere som lager håndsydde dufsesko, men det har kommet flere masseproduserte modeller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.