Fotogalleriet

Fotogalleriet er en sentral arena for visning av ulike fotografiske praksiser og som diskusjonsforum for fotografisk bildeproduksjon. Galleriet har også fungert som et sentralt bindeledd mellom unge kunstnere og andre kunstinstitusjoner i Norge og i utlandet. Morgenbladet har spesielt berømmet Fotogalleriet for sitt arbeid med å la unge kunstnere komme til orde, og gjennom dette endret den fotografiske kanon. Fotogalleriet huser Vårutstillingen hvert år, etter at FFFs generalforsamling i 1976 bestemte at forbundet selv skulle arrangere en kunstnerjuryert utstilling som skulle vise årets tendenser, ettersom Høstutstillingen den gangen var lukket for fotografi.

Fotogalleriet er, som ledende institusjon innenfor det fotografiske kunstfeltet, med i den nasjonale ordningen Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtilbudet skal gi alle skoleelever i Norge mulighet til å oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. Fotogalleriet har brukt ordningen til å presentere fotokunstens historie, gi et innblikk i norsk samtidsfotografi og gi elevene oppgaver hvor de selv utøver faget.

Verdt å nevne er også workshopene (verkstedene) for barn og ungdom, kalt henholdsvis fotoKIDS og fotoTEENS. Her utforskes ulike tilnærminger til fotografiet som uttrykksform med utgangspunkt i utstillingenes tematikk.

Fotogalleriet har et fyldig bibliotek med en samling på rundt 1100 norske og internasjonale kunst- og fotobøker, 1400 tidsskrifter og et omfattende arkiv med årsrapporter og avisutklipp fra Fotogalleriets oppstart i 1977 og fram til i dag.

Selv om det var anerkjent internasjonalt, var ikke fotografiet regnet som et kunstuttrykk i Norge på 1960- og 1970-tallet. Begrepet bildekunst ble forstått som maleri, skulptur eller grafikk. Fotografiet ble av mange betraktet som ren avbildning og ikke som et bilde som kunne ha en selvstendig verdi eller status. På 1970-tallet var det bare Henie Onstad Kunstsenter i Bærum av de etablerte kunstinstitusjonene som innlemmet fotografisk kunst i sine utstillinger.

En rekke fotografer i Oslo slo seg derfor sammen for å etablere et visningssted bare for fotografi. Blant disse var Tom Sandberg, Dag Alveng, Bjørn Høyum, Per Berntsen, Jamie Parslow og Jim Bengston. En potetkjeller i Oscars gate 50A ble omgjort til galleri og åpnet dørene 5. september 1977. Galleriet hadde ambisiøse mål, og den første utstillingen viste arbeider av de anerkjente engelske fotografene Paul Hill og Raymond Moor. Deretter har Fotogalleriet presentert både norske og internasjonalt kjente fotografer som Kåre Kivijärvi, Marte Aas, August Sander, Diane Arbus og Christer Strömholm, for å nevne noen.

Med sin kunstnerstyrte, åpne og eksperimentelle utstillingsprofil vokste det fram et engasjement og en interesse for det kunstneriske fotografiet i det offentlige rommet. Kampen for å få fotografiet akseptert som kunstform må også ses i sammenheng med opprettelsen av fagorganisasjonen Forbundet Frie Fotografer (FFF), fotografenes kunstnerorganisasjon, som hadde blitt etablert i 1974. FFF var en sterk pådriver for å få Fotogalleriet fast inn på statsbudsjettet, noe det ble i 1986. Videre arbeidet FFF med å oppnå status som rådgivende organ ovenfor Kulturdepartementet, slik at de kunne fremme medlemmenes interesser på lik linje som de etablerte kunstnerorganisasjonene. I tillegg til det etterlengtede visningsstedet Fotogalleriet var stipendordninger, utdannelsesinstitusjoner på høyskolenivå, bedre økonomiske vilkår samt etablering av et nasjonalt fotografisk museum (Preus museum i Horten) sentrale målsettinger. Med etablering av Institutt for fotografi ved Statens Høyskole for Kunsthåndverk og Design (SHKD) i Bergen i 1990 ble fotografiet for alvor inkludert i den norske kunstverdenen.

• fotokunst
• Forbundet Frie Fotografer

• Fotogalleriet
• Preus museum