Fotball er en av de mest populære idrettene i Asia og Oseania.

I flere av de mest folkerike landene, som Kina og India, har fotball ligget litt bak andre sporter i popularitet, men interessen er stadig stigende.

Historie

Lenge fikk England nesten all æren når det gjaldt å finne opp fotball, men i 2004 anerkjente FIFA at den aller første formen for fotball dukket opp i Kina.

Det kinesiske ballspillet Cuju har blitt beskrevet av poeter under det østre Han-dynastiet, og en regner med at det ble spilt for første gang for over 2000 år siden i Kina. Cuju skrives også ts’u-chü og betyr direkte oversatt «spark-ball». Det er egentlig en samlebetegnelse for flere former for spill som involverer en ball som blir sparket.

Utbredelse

Tilhengere av Western Sydney Wanderers feirer mål mot saudiarabiske Al Hilal i den asiatiske mesterligafinalen i 2014. Wanderers ble til slutt mestere.
/AP.

Spillere fra Mohun Bagan og East Bengal kjemper om ballen i det indiske Kolkata-derbyet i 2005.

/NTB/AP.

Populariteten til fotball varierer gjennom Asia og Oseania. I mange land er fotball den aller største idretten. Foreløpig ligger idretten likevel bak for eksempel basketball i Kina, cricket i India og rugby i New Zealand.

I store deler av Midtøsten er fotball den mest populære sporten. I Iran er fotball mest populært, og Teheran-derbyet mellom Esteghlal og Persepolis regnes som Asias største og viktigste derby.

Kolkata-derbyet mellom Mohun Bagan og East Bengal er også av de største og eldste. Tilskuertallet på 131 781 på derbyet i 1997 er det høyeste på et indisk sportsarrangement.

I Australia har fotballen lenge vært stilt litt i skyggen av rugby og den lokale varianten rugby-varianten australsk fotball, men også her har det vært fremgang de siste årene. I 2006 kvalifiserte herrelandslaget seg til VM for første gang siden 1974. Samme år valgte de å gå ut av Oseanias fotballforbund og heller melde seg inn i det asiatiske fotballforbundet. Siden det har New Zealand vært det dominerende laget i Oseania, både for menn og kvinner. Under VM for kvinner på hjemmebane i 2023 kom Australia helt til semifinalen der de tapte mot England.

I flere av de asiatiske landene har de lokale ligaene slitt med populariteten. Dette har gjerne vært på grunn av lav kvalitet på fotballen, eller at ligaene har vært plaget av mye kampfiksing. Til gjengjeld har interessen for utenlandske ligaer vært stor i mange land. Man regner at omtrent hver tredje person som ser Premier League, er fra Asia.

De senere tiårene har flere av de større nasjonene startet nye ligaer, noe som har økt interessen også for lokale ligaer. Blant ligaene som har dukket opp, er Super League i Kina, J-League i Japan, K-League i Sør-Korea, Super League i India og A-League for både menn og kvinner i Australia.

Landslagsfotball

Kina arrangerte tidenes første VM i fotball for kvinner i 1991. USA ble verdensmestere i Guangzhou etter å ha slått Norge 2–1 i finalen.

I 2011 ble Japan den første asiatiske verdensmesteren for kvinner. I finalen lå de under for USA, da Homare Sawa scoret i det 117. minutt, og sørget for 2–2 og straffesparkkonkurranse. Japan vant den 3–1.

I 2023 arrangerte Australia og New Zealand VM for kvinner, da Australia kom helt til semifinalen.

Japan og Sør-Korea arrangerte VM i fotball for herrer i 2002, for første gang på det asiatiske kontinentet. Begge vertsnasjonene gjorde det bra i turneringen, og Sør-Korea kom for første gang til en semifinale i et VM. Der tapte de 1–0 for Tyskland, men prestasjonen er den beste til et asiatisk lag i et VM for herrer.

I 2022 ble VM arrangert i Qatar, og det var et mesterskap som møtte mye kritikk i forkant fra blant annet menneskerettighetsorganisasjoner. Den første kritikken kom på grunn av måten det ble tildelt, hvor det var mange påstander om korrupsjon og bestikkelser til de som skulle bestemme hvor mesterskapet skulle avholdes. Etter hvert dreide kritikken i enda større grad seg om arbeidsforholdene for migrantarbeiderne som bygde stadionene og infrastrukturen i forbindelse med mesterskapet. Den lokale arrangementskomiteen mente kun tre arbeidere hadde dødd under bygging av stadioner, mens Amnesty International påpekte at over 15 000 migrantarbeidere hadde dødd i landet etter at de fikk tildelt mesterskapet.

Det asiatiske fotballforbundet arrangerer også asiatisk mesterskap i fotball; siden 2010 har det blitt arrangert hver fjerde år. For menn er Japan mestvinnende med fire mesterskap, mens Saudi-Arabia og Iran har vunnet tre hver.

Kina er mestvinnende for kvinner med ni seire, foran Nord-Korea og Taiwan som har vunnet tre ganger hver.

Nordmenn i asiatisk og oseanisk fotball

Frode Johnsen under en pressekonferanse i forbindelse med overgangen fra Rosenborg til Nagoya Grampus Eight i 2006. Nordmannen ble senere solgt videre til Shimizu S-Pulse og spilte til sammen 4,5 år i den japanske J-ligaen.
/AP/NTB.

Egil «Drillo» Olsen ble den første nordmannen som trente et asiatisk landslag da han tok over Irak i september 2007. Han ledet landslaget i seks kamper frem til februar 2008. Han vant to, spilte tre uavgjort og tapte én av dem.

I mai 2016 tok Jørn Andersen over som trener for Nord-Korea. Han fikk kritikk av blant andre Amnesty International for å legitimere et brutalt regime, men påpekte selv behovet for dialog. Han satt i stillingen fram til 2018. I 2021 tok han over Hongkongs landslag og ledet dem til Asiamesterskapet 2023. Han har også trent den sørkoreanske klubben Incheon United.

Flere norske spillere har spilt i både kinesiske, japanske, indiske, saudi-arabiske og australske klubber, blant dem John Arne Riise, Tore Pedersen, Frode Johnsen, Hege Riise, Linda Medalen, Isabell Herlovsen, Tor Hogne Aarøy, Ole Selnæs og Amahl Pellegrino.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg