Forventningsbarometeret er et mål på husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Barometeret er basert på en undersøkelse som gjennomføres kvartalsvis som et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge og Kantar TNS.

Barometeret brukes som en ledende indikator for fremtidig etterspørsel og til å predikere vendepunkter i økonomien. Fordelen med indeksen er at den er enkel. Den kan derfor gjennomføres og gjøres kjent før andre indikatorer som predikerer forbrukernes etterspørsel, er klare.

Forventningsbarometeret er en norsk utgave av «Index of Consumer Sentiment» (ICS) som ble utviklet ved Universitetet i Michigan, USA, av psykologen og økonomen George Katona, og hans kolleger. Basert på mange spørreundersøkelser om forbrukeres holdninger og atferd gjennomført fra og med 1945, ble indeksen som brukes i dag utformet i perioden 1952-1954. Den første norske målingen ble gjennomført i 1992, og de samme spørsmålene har blitt stilt i alle undersøkelser siden den gang. Resultatene blir korrigert for sesongsvingninger.

Spørsmålene som brukes for å lage indeksen, er som følger:

  1. Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for ett år siden, eller er det ingen forskjell?
  2. Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
  3. Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for ett år siden eller er det ingen forskjell?
  4. Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge kommer til å bli bedre eller dårligere om ett år eller vil det ikke bli noen forskjell?
  5. Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler eller tror du at det er et dårlig tidspunkt?

På bakgrunn av svarene beregnes to måltall:

1) Grad av optimisme eller pessimisme i befolkningen. Dette målet får en ved å beregne forholdet mellom optimistiske og pessimistiske respondenter (de usikre holdes utenfor). Endringer i dette forholdet over tid brukes som en indikator på fremtidig nasjonal etterspørsel. For eksempel, dersom andelen optimistiske respondenter øker, forventes det at etterspørselen kommer til å stige og gi en positiv utvikling i økonomien.

Figuren viser utvikling i dette måltallet i Norge fra målingene startet i tredje kvartal 1992. Kantar TNS beregner dette måltallet (kalt hovedindikatoren) ved å summere differansen mellom prosentandel optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål, og så dele summen på fem.

2) Grad av usikkerhet knyttet til forventninger om fremtiden. Dette måles ved å beregne antall usikre respondenter i forhold til alle respondenter, og målet gir en indikasjon på graden av usikkerhet i befolkningen. Grad av usikkerhet kan brukes til å justere prediksjoner basert på det graden av optimisme/pessimisme, siden usikkerhet har en tendens til å dempe etterspørselen.

  • Katona, G. (1975) Psychological Economics. New York: Elsevier.
  • Wärneryd, K.-E. (1982) "The life and work of George Katona." Journal of Economic Psychology, Elsevier, vol. 2(1):1-31.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.