På bakgrunn av svarene beregnes to måltall:
1) Grad av optimisme eller pessimisme i befolkningen. Dette målet får en ved å beregne forholdet mellom optimistiske og pessimistiske respondenter (de usikre holdes utenfor). Endringer i dette forholdet over tid brukes som en indikator på fremtidig nasjonal etterspørsel. For eksempel, dersom andelen optimistiske respondenter øker, forventes det at etterspørselen kommer til å stige og gi en positiv utvikling i økonomien.
Figuren viser utvikling i dette måltallet i Norge fra målingene startet i tredje kvartal 1992. Kantar TNS beregner dette måltallet (kalt hovedindikatoren) ved å summere differansen mellom prosentandel optimistiske og pessimistiske svar for hvert spørsmål, og så dele summen på fem.
2) Grad av usikkerhet knyttet til forventninger om fremtiden. Dette måles ved å beregne antall usikre respondenter i forhold til alle respondenter, og målet gir en indikasjon på graden av usikkerhet i befolkningen. Grad av usikkerhet kan brukes til å justere prediksjoner basert på det graden av optimisme/pessimisme, siden usikkerhet har en tendens til å dempe etterspørselen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.