Forugh Farrokhzâd, iransk lyriker; landets første moderne kvinnelige dikter. Hennes fem korte diktsamlinger gjorde henne til sin tids mest beundrede, men også mest fordømte, dikter. De første diktene hennes viser en kvinne som gjør opprør mod konvensjonene, men likevel ikke formår å frigjøre seg. I de senere ser vi en frigjort kvinnes forbitrede angrep på et samfunn som undertrykker kvinner og seksualitet. Diktsamlingenes titler avspeiler denne utviklingen: Asîr, ('Fangen', 1955), Dîvâr, ('Muren', 1956), Esyân, ('Opprør', 1958), Tavallod-e dîgar, ('Gjenfødsel', 1964). Også diktenes språkdrakt utviklet seg fra tradisjonell metrisk form til frie vers med (ofte sjokkerende) direkte og intenst språk. Etter hennes død i en bilulykke ble det innstiftet en Farrokhzâdpris, som ble utdelt hvert år inntil den islamske revolusjonen i 1979 førte til total undertrykkelse av alle alternative og «uislamske» kulturytringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.