Også kjent som: Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD), og Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT-avdelingen (FLO/IKT)

FFSB ble etablert i 1953 for å bygge,  forvalte og drive et eksklusivt kommunikasjonsnett for Forsvaret, -  men tanken om et slikt nett oppstod allerede i 1940-1945 hos de norske eksilmyndighetene i London. Organisasjonen ble i 1986 forenet med Forsvarets datasentral til Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD). Etter siste omorganisering er avdelingen blitt del av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/IKT).

I etterkrigsårene la utbyggingen av de separate sambandsløsningene for  hær, marine og flyvåpen beslag på alle disponible krefter. Som nødløsning  under eventuell mobilisering hadde Forsvaret som stamnett kun det etterlatte tyske sambandsnettet. Under krigen hadde okkupantene rekvirert linjer fra Telegrafverket og supplert  med tyskbygde kabelanlegg og utstyr. Men etter krigen fikk Telegrafverket  linjene tilbake og Forsvaret måtte leie linjer for et spinkelt og sårbart stamnett, utilstrekkelig selv for fredsdrift.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde i 1953 arbeidet med utvikling av radiolinjer i 4 år, en teknologi som passet i vår vanskelige topologi, og allerede i 1954 hadde de utviklet en radiolinje Bergen-Oslo for 24 telefonkanaler. Norge var et av de første landene til å ta radiolinjer i bruk. Men Telegrafverket viste den gang liten interesse for radiolinjer, og dette ble avgjørende for etableringen av FFSB som en separat teleetat  med nettopp radiolinjer som hovedsatsing.   

Viktig for etableringen av FFSB var også NATOs infrastrukturprogram, som  kunne yte midler til felles samband på tvers av våpengrenene. Men viktigst var nok en del fremsynte personer som klarte å utnytte mulighetene som åpnet seg, hvorav spesielt tre skal nevnes:

  • Rolf T. Palmstrøm ble FFSBs første sjef. Etter krigsinnsats våren 1940 ble han i 1941 sambandssjef i Milorgs sentralledelse og kom i 1942 til London, der han ble sambandssjef i det norske Forsvarets Overkommando. Etter krigen var han Generalinspektør for Hærens Samband.
  • Helmer Dahl  arbeidet ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen i 1941. Han ble arrestert og deretter satt fri og kom seg til London, der han ble knyttet til marinens forskningsinstitutt ASE (Admirality Signals Establishment). Han arbeidet bl.a. med mikrobølge forplantning over sjø og med antennekonstruksjoner. Etter krigen ble Helmer Dahl forskningssjef for FFI sin radaravdeling (FFIR), som også utviklet radiolinjeteknologi..
  • Bjørn Rørholt var en pådriver av de sjeldne, og hans krigensinnsats som Secret Service agent i Norge og alliert sambandsoffiser gjorde ham legendarisk. Hans virke som inspirator og sjef under oppbyggingen av Forsvarets fellessamband og satte varige spor. Han ble FFSBs  andre sjef i 1958, etter Palmstrøm.

Allerede i løpet av 1950-52, før FFSB ble etablert, var det utarbeidet en sambandsplan rettet mot å bygge ut hovedruter som dekket hele landet. De viktigste knutepunktene skulle bygges i godt beskyttede fjellanlegg. Nettet skulle dessuten kunne samkjøres med det sivile riksnettet. Det skulle være  økonomisk forsvarlig, og være operativt både i fred og krig.

Valg av radiolinje-løsning var den gang dristig, med mange ukjente faktorer. Telegrafverket mente drift av høyfjellsstasjoner gav for store problemer, så Forsvaret måtte gå veien alene. NATO derimot fokuserte mer på fordelene med Forsvarets radiolinjer og ville yte tilskudd for  å få til et sambandsystem som ville bidra til å binde hele alliansen sammen. Med midler fra NATO ble det inngått en general-entreprise med flere større entreprenører, som fikk i oppgave å bygge radiolinjestasjoner for en sammenhengende forbindelse fra Kristiansand til Kirkenes. Med FFSB i førersetet ble systemet fra første stund i 1954 en suksess.  Utbyggingen pågikk fortløpende, og i 1978 var det bygget ut 278 punkt til punkt radiolinjeforbindelser (radiolinjehopp).

Økede krav og teknologisk utvikling gavoverføringsystemer økt til 60 kanaler og deretter til 300 kanaler. Året 1975 ble det levert et system for 960 kanaler.

Forsvarets nett av radiolinjer og sentraler skulle dekke permanente sambandsbehov mellom staber og avdelinger, herunder overføring av kommando- og varslingsinformasjon til stasjoner og anlegg.  I begynnelsen var det manuelle og enkelte automatiske telefonsentraler ved de lokale enheter, og manuelt betjent oppsetting av fjerntrafikk. Det fantes en flora av ulike tekniske og sikkerhetsmessige løsninger på brukersiden, og bruken av tilgjengelig overføringskapasitet var lite fleksibel

På 70-tallet ble det klart at nettet ikke ville møte fremtidens krave til datatransmisjon. Et mer effektivt system for drift og vedlikehold av nettet var også viktig. Det ble derfor besluttet å bygge ut et Forsvarets digitale nett (FDN) i form av en tjenesteintegrert løsning, basert på en kombinasjon av linjesvitsjing og pakkesvitsjing. FDN-prosjektet ble en dominerende aktivitet gjennom hele 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

Forsvarets krypterte fjernskrivernett var basert på såkalte ”Tape Relay Centers” (TRC), der papirstrimler med fjernskrivermeldinger ble flyttet mellom maskinene.  . Etter en kort prøveperiode fra 1985 ble 14 elektroniske, datamaskinbaserte meldingssentraler satt i drift, med tilhørende store personellbesparelser som et resultat. Denne Forsvarets meldingstjeneste var dessuten knyttet til meldingstjenesten internt hos NATO.

Den stadig økende datatrafikken utover 1990-tallet medførte behov for elektronisk datautveksling mellom lokale datanett i Forsvaret, såkalte ”Local Area Networks ” (LAN).  En ny og fleksibel datakommunikasjonstjeneste ble  innført i 1998 og fikk betegnelsen Forsvarets InterLAN  eller kort og godt ”InterLAN” beskrevet i egen artikkel om Forsvarets datanett.

Fagområdet ble en del av FFSBs hverdag da NATO besluttet å etablere Loran A-stasjoner på Jan Mayen, i Bø i Vesterålen og på Tarva. Stasjonene ble satt i drift i 1960. Omtrent samtidig ble det bygget Loran C-stasjoner på Jan Mayen og i Bø. Disse var amerikansk-finansierte og bygget ut i nært samarbeid med den amerikanske kystvakten (US Coast Guard ). Stasjonene på norsk område har inngått i ”kjeder” med tilsvarende installasjoner i andre land. Loran A ble nedlagt 1. januar 1978 mens Loran C stasjonene i 1994 ble modernisert og to nye stasjoner i Norge, på Værlandet og i Berlevåg, ble bygget for nasjonale midler. Alle stasjonene på norsk område inngår i dag i det nordvest Europeiske Loran C-systemet.  

Da Stortinget besluttet å bygge ut Decca og Consol navigasjonsstasjoner for sivile formål, først og fremst for fiskeriene, var det naturlig å utnytte den kompetanse og organisasjon som allerede eksisterte i FFSB. I 1968 ble 21 Deccastasjoner satt i drift langs norskekysten og året etter ble Consol-stasjonene på Jan Mayen, Bjørnøya og Andøya åpnet. De siste var beregnet for mindre båter som ikke var avhengig av stor nøyaktighet. Consol-systemet fikk relativt liten anvendelse og ble nedlagt i 1985, mens Decca var hovedsystemet for fiskeriene inntil det ble nedlagt i 1997.

Fra 1962 til 1992 hadde FFSB/FTD ansvaret for bemanning og sikring av ACE High-stasjonene i Norge fra Grimstad i syd til Senja i Nord. ACE High var i sin helhet eiet og drevet av NATO og besto av i alt  45 stasjoner fra Nord-Norge til Øst-Tyrkia.

Tidlig på 60-tallet ble FFSB ansvarlig for etableringen av White Fox og Silver Fox. Dette var automatiserte fjernstyrte  radiosystemer for samband til Atlanterhavsflåten. I 1975 fikk FTD av NATO prosjektansvaret for CrossFox, som skulle erstatte White Fox og Silver Fox. Systemet ble ferdigstilt i 1989 med installasjoner i flere NATO-land for sending og mottak  av tale- og meldingstrafikk.       

Les også:     

Forsvarets digitale nett (FDN) 

Radiolinjenett i Forsvaret

Forsvarets datanett

Radiosamband til NATOs Atlanterhavsflåte - Cross Fox

Referanse: 

”Nettverk. En beretning om Forsvarets tele- og datatjeneste 1953 – 2001", ved Andreas Stenseth, redaktør, utgitt av FLO/IKT,  Zoom Grafisk AS,  ISBN 82-92049-00-42

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. januar 2014 skrev Øystein Nilsen

Det hadde vært fint om denne artikkelen inneholdt et bilde av FFSB's merke.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.