Den opprinnelige tanken fra 1978 om Forsvarets digitale nett (FDN) var å etablere et moderne datanett, men målsettingen utviklet seg snart til at nettet skulle formidle både digitalisert tale og data, et såkalt tjenesteintegrert nett.  I denne løsningen kunne data formidles i et delsystem basert på den internasjonale pakkesvitsjede standarden "CCITT (nå ITU-T) rekommendasjon X.25", som i de neste ti-år fikk global utbredelse.

Studier 1994-95 viste at FDN kom til å trenge en ny tjeneste for å dekke det økende behovet for elektronisk datautveksling mellom lokale datanett i Forsvaret, såkalte Local Area Networks (LAN). Det ble derfor i 1995 besluttet å etablere en LAN-til-LAN datakommunikasjonstjeneste som effektivt støtter informasjonsutveksling i Forsvarets datasystemer. Dette fikk betegnelsen ”Forsvarets InterLAN” eller kort og godt ”InterLAN”.

I tillegg til å utvikle InterLAN’s  stamnett med tilhørende kontroll- og overvåkningssystem, skulle prosjektet snarest iverksette en avgrenset pilottjeneste til utvalgte brukergrupper, samt å tilrettelegge for ordinær drift. Tjenesten skulle baseres på et stamnett der såkalte IP-rutere (datasvitsjer) var knyttet sammen via transmisjonsystemet i FDN . Dette var derfor  uavhengig av og fysisk separert fra  linjesvitsjene og pakkesvitsjene i FDN. I starten ble det brukt 2 Mbit/s transmisjonlinjer. Det var en forutsetning at ulike typer datatrafikk skulle kunne formidles med ulik prioritet.

I pilotfasen skulle administrative systemer betjenes. Allerede i januar 1998 var nettet  ferdig utbygget med 15 stamnettrutere, og hele 50 lokale nettverk var tilkoblet da pilotfasen endte. Systemet gikk over i ordinær drift i august 1998. På dette tidspunkt ble det benyttet kommersielt ende-til-ende kryptoutstyr (NX-1000) fra Kongsberg Defense Communications for gradering opp til ”Konfidensielt”. Det var i 1993 at Telenor sammen med Norsk Forsvarsteknologi og med støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond  (SND)  hadde startet utviklingen av dette utstyret.

For å få en kryptoløsning som dekket alle nivåer av gradert informasjon, og som dermed kunne brukes i operative systemer, inngikk FTD i 1998 kontrakt med firmaet THALES (tidligere kjent som Thomson CSF Norcom AS) om videreutvikling av eksisterende pakkekryptosystemet for bruk i InterLAN.  Dette utstyret, TCE 621, var ferdig utviklet i mars 2000, og erstattet etter hvert NX1000 i Forsvaret. Utviklingen av TCE 621 har hatt stor betydning for norsk industri ved at det også er valgt som standard i NATO.

Nå ble det  mulig å koble lokale LAN-baserte ”Kommando- og kontrollsystemer” på graderingsnivå ”Hemmelig” opp mot  InterLAN. Bortsett fra selve krypto-utrustningen  ble det for InterLAN benyttet kommersiell og utprøvet teknologi som var kjent fra Internet, og løsningen ble basert på relativt rimelige kommersielt tilgjengelige nettverkkomponenter . 

En automatisert ”Meldingstjeneste i Forsvaret” (MIF) var prioritert høyt ved oppstarten av FDN.  Løsningen var basert på X.25-overføringsstandarden og X.25 pakkekrypto med moderate bitrater. Med TCE 621 på plass kunne denne formelle meldingstjenesten via InterLAN formidle både uformell epost og meldinger gradert helt opp til ”Hemmelig”.

Allerede i august 2001 ble den første forbindelsen i InterLAN oppgradert til bitrate 155 Mbit/s. Nettet kunne nå utvides til å omfatte flere typer brukertilknytninger, herunder ulike typer operativ trafikk som radarplott og andre typer sanntid informasjon.

Høyere hastigheter i InterLAN gjorde det også mulig å levere tjenester basert på relativt rimelig kommersielt utstyr, slik som IP-telefoni og videokonferanse. Tidlig på 2000-tallet  ble to separate digitale, IP-baserte videokonferansesystemer, det ene på sikkerhetsnivå ”Hemmelig” og det andre på  nivåene ”Ugradert/Begrenset”.  Etableringen av studioer  i inn- og utland for videokonferansebruk  har i vesentlig grad bidratt til å forbedre intern kommunikasjon i Forsvaret og minske bruk av penger og tid til reiser.

I 1999 inngikk FTD kontrakt med det svenske firmaet Sectra Communications AB for utvikling av en GSM-kryptotelefon, som fikk  betegnelsen NSK 200. Den kan benyttes til gradert tale- og datatrafikk  til og med ”Hemmelig”, og den er utstyrt med sitt eget ende-til-ende kryptosystem. Brukerutstyret kan benytte eksisterende GSM-tjenester som bærer. Systemet består foruten GSM-kryptotelefoner av et eller flere administrasjonssentre som ivaretar brukerstøtte og administrasjon av brukerdatabaser og elektroniske nøkler. Bruken av NSK-200 skiller seg lite fra bruken av en vanlig GSM-telefon, så spesiell opplæring unødvendig. I ugradert modus kan NSK-200 benyttes som en vanlig GSM-telefon.

Det  underliggende nettet som benyttes for GSM Kryptotelefon er således uavhengig av Forsvarets egne nett, når en ser bort fra trafikk som termineres i disse nettene.

Les også:      Forsvarets fellessamband

       

Referanse:   ”Nettverk. En beretning om Forsvarets tele- og datatjeneste 1953 – 2001", ved Andreas Stenseth, redaktør, utgitt av FLO/IKT,  Zoom Grafisk AS,  ISBN 82-92049-00-42

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.