Forsand - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
699 km²
innbyggertall:
1 193 (2019)
administrasjonssenter:
Forsand
fylke:
Rogaland
innbyggernavn:
forsandbu
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1129 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Lysekammen (1304 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Forsand. Lysebotn er fra gammelt av en utpreget jordbruksbygd. Etter en blomstrende periode med kraftutbygging er bygda i dag langt på vei avfolket. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Forsand var en kommune i Rogaland. Den ble i 2020 en del av Sandnes kommune. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Forsand kommune lå lengst sør i Ryfylke, rett øst for Stavanger. Den omfattet landet omkring Lysefjorden og fjellområdene innenfor til fylkesgrensen mot Vest-Agder og Aust-Agder (nå Agder fylke). Forsand grenset til Strand i nordvest, Hjelmeland i nord, Bykle i Aust-Agder i nordøst, Sirdal i Vest-Agder i sørøst, Gjesdal i sør og Sandnes i Høgsfjorden i sørvest.

Kommunen ble opprettet i 1871 ved utskilling fra den daværende kommunen Høgsfjord (Høle). I 1965 ble områdene omkring Frafjorden og fjellområdene innenfor ble overført til Gjesdal. Fra 2020 ble et område nord for Lysefjorden med blant annet Preikestolen overført fra Forsand til Strand kommune.

Natur

Berggrunnen i Forsand består av gneis og granitt som tilhører det store sørnorske grunnfjellsområde. Fjellet har strøkretning (gneisområdene) og sprekkedannelser (granittområdene) i retningen vestsørvest–østnordøst. Disse danner hovedtrekkene i topografien med fjorder og daler med samme retning (for eksempel Lysefjorden med Lysedalen innenfor og Espedalen sør for Lysefjorden), eller noenlunde vinkelrett på denne (for eksempel Høgsfjorden og Stølsdalen innerst i Lysefjorden).

Fra dalene og fjordene reiser fjellene seg bratt opp og danner store, sammenhengende vidder som hever seg mot øst og nord; høyest når Lysekammen i Lyseheiane nord for Lysedalen med 1304 meter over havet. Sør for Lysefjorden når fjellene opp til 1140 meter over havet (Varmekroheia innenfor Kjeragplatået). Mot Lysefjorden er landskapet særlig dramatisk med Preikestolen og Kjerag som har loddrette fall mot fjorden på henholdsvis 604 og cirka 1000 meter.

En mektig morene er avsatt ved en stans i isavsmeltingen etter siste istid ved Forsand kirkested ved munningen av Lysefjorden. Denne og andre, mindre lignende avsetninger har stor økonomisk betydning. I de lavere strøk av den tidligere kommunen opptrer mange steder tett furu- og bjørkeskog som vokser stort sett på bunnmorene.

Bosetning

Langs Høgsfjorden på begge sider av Lysefjordens munning, Kolabygda nord for munningen og Forsand kirkegrend med den tidligere kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Forsand i sør, bodde 77 prosent av kommunens folkemengde i 2017, hvorav 42 prosent i tettstedet alene (2016). Bosetningen for øvrig er spredt, men med en viss konsentrasjon rundt strandstedet Helle ved munningen av Espedalen på østsiden av Høgsfjorden og i Espedalen, dalføret innenfor Helle med henholdsvis 18 og fire prosent av kommunes folkemengde. Bosetningen er svært sparsom langs Lysefjorden og i Lysebotn; her bodde mindre enn to prosent av kommunens befolkning i 2017.

Forsand hadde stort sett nedgang i folketallet frem til midt på 1970-tallet; siden hadde kommunen vekst. Forsands befolkning i 2017 (1245 innbyggere) var rundt 41 prosent høyere enn i 1973 da folketallet lå på det laveste (880 innbyggere). I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig, mot 1,6 prosent for Rogaland som helhet.

Næringsliv

Jordbruk er en viktig næringsvei i den tidligere kommunen. Husdyrholdet dominerer med melkeproduksjon og sauehold som viktigste driftsformer. Fjellområdene i Forsand, særlig Lyseheiene i nordøst, har stor betydning som beiteland for sau også fra andre deler av fylket. Det tradisjonelle brisling- og sildefisket i fjordene i Forsand drives ikke lenger, men det er noen oppdrettsanlegg i Høgsfjorden.

Industri er også en viktig næring i Forsand. I 2016 hadde industrien 23 prosent av kommunens arbeidsplasser, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Rundt 28 prosent av industriens arbeidsplasser vae i utvinning av de store forekomstene av sand, grus og stein, ytterligere 52 prosent i videreforedling av disse (bransjene bergverk og gummi-/plast-/mineralsk industri).

Med sine store fjellområder med rikelig nedbør, mange vann og store fall mot fjorden var Forsand etter Suldal største kraftkommunene i Rogaland i 2016, med en samlet maskininstallasjon på 600 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 2275 gigawattimer (GWh) fordelt på 13 kraftverk. Største enkeltverk (midlere årsproduksjon og år for driftsstart) er: Lysebotn kraftverk (1303 GWh; 1953), Tjodan kraftverk (347 GWh; 1984), Flørli kraftverk (318 GWh; 1999) og Duge pumpekraftverk (303 GWh; 1979). Største fallhøyde har Tjodan med 856 meter.

Turismen er en viktig næringsgren, med mange hytter i fjellet og godt utbygd fotrutenett. Daglig turistrute fra Stavanger på Lysefjorden om sommeren. Om sommeren er det stor trafikk på den spektakulære slyngveien fra Sirdal over fjellet til Lysebotn. Betydelig fotturisme i fjellet med flere hytter og kjente turistmål som blant annet Preikestolen og Kjerag.

Av Forsands yrkesbefolkning hadde ved sammenslåingen 46 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 15 prosent i Strand, ti prosent i Stavanger, ni prosent i Sandnes og i alt fem prosent i de øvrige kommunene på Jæren.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Forsand hørte til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med Finnøy, Hjelmeland, Sauda, Strand og Suldal.

Forsand kommune tilsvarer soknet Forsand i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Forsand til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Delområder og grunnkretser i Forsand

For statistiske formål var Forsand kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen sju grunnkretser: Kolabygda, Sognesand, Lysebotn, Fløyrli, Forsand, Helle og Espedal.

Kultur

Den 42 kilometer lange Lysefjorden er en særlig turistattraksjon med sine stupbratte sider. Særlig kjent er Preikestolen på nordsiden rundt tolv kilometer innenfor munningen, en 604 meter høy, loddrett og dels overhengende fjellblokk som reiser seg rett opp av fjorden. Preikestolen nås fra Preikestolhytta i nabokommunen Strand. Kjent er også Kjerag, et fjell på sørsiden av fjorden nær Lysebotn, med et bortimot 1000 meters loddrett fall ned i fjorden, kjent blant annet for basehopping. Nær toppen av Kjerag går en flere hundre meter høy fjellsprekk i den loddrette fjellvegen, og øverst i denne har en stor, rund stein, Kjeragbolten, kilt seg fast.

På sørsiden av Lysefjorden ligger Frafjordheiane landskapsvernområde som strekker seg inn i Sirdal og Gjesdal kommuner.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) hadde en sølv hegre mot en grønn bakgrunn. Hegren er en særpreget fugl som forbindes med fjord og steile fjell, slik som i Forsand.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brandal, Trygve: Fjordafolk: kultursoge for Forsand 1800–2000, 2002, 2 b., isbn 82-996195-1-3, Finn boken
  • Engen, Sigleif: Forsandboka, 1981–89, 3 b. i 4 (Forsandboka: personregister, av J.E. Waula, 1996), isbn 82-990797-0-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg