Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Forsand, kommune i Rogaland, lengst sør i Ryfylke, rett øst for Stavanger. Den omfatter landet omkring Lysefjorden og fjellområdene innenfor til fylkesgrensen mot Vest-Agder og Aust-Agder.

Kommunen ble opprettet i 1871 ved utskilling fra den daværende kommunen Høgsfjord (Høle). Den fikk sine nåværende grenser i 1965, da områdene omkring Frafjorden og fjellområdene innenfor ble overført til Gjesdal. Forsand grenser til Strand i nordvest, Hjelmeland i nord, Bykle i Aust-Agder i nordøst, Sirdal i Vest-Agder i sørøst, Gjesdal i sør og Sandnes i Høgsfjorden i sørvest.

Forsand og Sandnes kommuner har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen i Forsand består av gneis og granitt som tilhører det store sørnorske grunnfjellsområde. Fjellet har strøkretning (gneisområdene) og sprekkedannelser (granittområdene) i retningen vestsørvest–østnordøst. Disse danner hovedtrekkene i topografien med fjorder og daler med samme retning (for eksempel Lysefjorden med Lysedalen innenfor og Espedalen sør for Lysefjorden), eller noenlunde vinkelrett på denne (for eksempel Høgsfjorden og Stølsdalen innerst i Lysefjorden).

Fra dalene og fjordene reiser fjellene seg bratt opp og danner store, sammenhengende vidder som hever seg mot øst og nord; høyest når Lysekammen i Lyseheiane nord for Lysedalen med 1304 moh. Sør for Lysefjorden når fjellene opp til 1140 moh. (Varmekroheia innenfor Kjeragplatået). Mot Lysefjorden er landskapet særlig dramatisk med Preikestolen og Kjerag som har loddrette fall mot fjorden på henholdsvis 604 og cirka 1000 meter.

En mektig morene er avsatt ved en stans i isavsmeltingen etter siste istid ved Forsand kirkested ved munningen av Lysefjorden. Denne og andre, mindre lignende avsetninger har stor økonomisk betydning. I de lavere strøk av kommunen opptrer mange steder tett furu- og bjørkeskog som vokser stort sett på bunnmorene.

Langs Høgsfjorden på begge sider av Lysefjordens munning, Kolabygda nord for munningen og Forsand kirkegrend med kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Forsand i sør, bor 77 prosent av kommunens folkemengde (2017), hvorav 42 prosent i tettstedet alene (2016). Bosetningen for øvrig er spredt, men med en viss konsentrasjon rundt strandstedet Helle ved munningen av Espedalen på østsiden av Høgsfjorden og i Espedalen, dalføret innenfor Helle med henholdsvis 18 og fire prosent av kommunes folkemengde. Bosetningen er svært sparsom langs Lysefjorden og i Lysebotn; her bor mindre enn to prosent av kommunens befolkning (2017).

Forsand hadde stort sett nedgang i folketallet frem til midt på 1970-tallet; siden har kommunen hatt vekst. Forsands befolkning i 2017 (1245 innbyggere) er etter dette rundt 41 prosent høyere enn i 1973 da folketallet lå på det laveste (880 innbyggere). I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,6 prosent for Rogaland som helhet.

Jordbruk er en viktig næringsvei i kommunen selv om den bare sysselsetter åtte prosent av de yrkesaktive med arbeidsplass i kommunen. Husdyrholdet dominerer med melkeproduksjon og sauehold som viktigste driftsformer. Fjellområdene i Forsand, særlig Lyseheiene i nordøst, har stor betydning som beiteland for sau også fra andre deler av fylket. Det tradisjonelle brisling- og sildefisket i fjordene i Forsand drives ikke lenger, men det er noen oppdrettsanlegg i Høgsfjorden.

Industri er også en viktig næring i Forsand med 23 prosent av kommunens arbeidsplasser, 32 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Rundt 28 prosent av industriens arbeidsplasser er i utvinning av de store forekomstene av sand, grus og stein, ytterligere 52 prosent i videreforedling av disse (bransjene bergverk og gummi-/plast-/mineralsk industri).

Med sine store fjellområder med rikelig nedbør, mange vann og store fall mot fjorden er Forsand etter Suldal største kraftkommunene i Rogaland, med en samlet maskininstallasjon på 600 MW og en midlere årsproduksjon på 2275 gigawattimer (GWh) per 2016 fordelt på 13 kraftverk. Største enkeltverk (midlere årsproduksjon og år for driftsstart) er: Lysebotn kraftverk (1303 GWh; 1953), Tjodan kraftverk (347 GWh; 1984), Flørli kraftverk (318 GWh; 1999) og Duge pumpekraftverk (303 GWh; 1979). Største fallhøyde har Tjodan med 856 meter. Det er planlagt en oppgradering/utvidelse av Lysebotn kraftverk som fra 2018 vil gi Forsand en økning i kraftproduksjonen på 180 GWh årlig.

Turismen er en viktig næringsgren, med mange hytter i fjellet og godt utbygd fotrutenett. Daglig turistrute fra Stavanger på Lysefjorden om sommeren. Om sommeren er det stor trafikk på den spektakulære slyngveien fra Sirdal over fjellet til Lysebotn. Betydelig fotturisme i fjellet med flere hytter og kjente turistmål som blant annet Preikestolen og Kjerag.

Av Forsands yrkesbefolkning har 46 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 15 prosent i Strand, ti prosent i Stavanger, ni prosent i Sandnes og i alt fem prosent i de øvrige kommunene på Jæren.

Rv. 13 (Ryfylkeveien) går til Tau i nord og med ferge over Høgsfjorden og videre til Sandnes. Fylkesvei fra Lysebotn over fjellet til Sirdal i Vest-Agder. Rutebåt fra Stavanger til strandstedene i Lysefjorden og Høgsfjorden. Fylkesvei mellom Songesand på nordsiden av Lysefjorden til Årdal i Hjelmeland kommune. Bro over Lysefjorden på Rv. 13 til Forsand tettsted, fylkesvei videre til Espedalen lengst sør i kommunen.

Kommunen vil få ferjefri forbindelse med Stavanger-området i 2018/19 når den undersjøiske Ryfast-forbindelsen er planlagt åpnet.

Forsand hører til Sør-Vest politidistrikt, Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med FinnøyHjelmelandSaudaStrand og Suldal.

Forsand kommune tilsvarer soknet Forsand i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Forsand til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Forsand kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen sju grunnkretser: Kolabygda, Sognesand, Lysebotn, Fløyrli, Forsand, Helle og Espedal.

På Forsandmoen en rekonstruert fortidslandsby, Landa, med blant annet et bronsealderhus og en gildehall fra folkevandringstiden. Utgravinger viser at det har vært fast bosetning her gjennom mer enn 2000 år, fra cirka 1500 fvt. til cirka 600 evt. Forsand kirke, en langkirke i tre bygd i 1854, ble påbygd i 1931.

Den 42 kilometer lange Lysefjorden er en særlig turistattraksjon med sine stupbratte sider. Særlig kjent er Preikestolen på nordsiden rundt tolv kilometer innenfor munningen, en 604 meter høy, loddrett og dels overhengende fjellblokk som reiser seg rett opp av fjorden. Preikestolen nås fra Preikestolhytta i nabokommunen Strand. Kjent er også Kjerag, et fjell på sørsiden av fjorden nær Lysebotn, med et bortimot 1000 meters loddrett fall ned i fjorden, kjent blant annet for basehopping. Nær toppen av Kjerag går en flere hundre meter høy fjellsprekk i den loddrette fjellvegen, og øverst i denne har en stor, rund stein, Kjeragbolten, kilt seg fast.

På sørsiden av Lysefjorden ligger Frafjordheiane landskapsvernområde som strekker seg inn i Sirdal og Gjesdal kommuner.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en sølv hegre mot en grønn bakgrunn. Hegren er en særpreget fugl som forbindes med fjord og steile fjell, slik som i Forsand.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Forsandr, sammensatt av for, her i betydningen 'som ligger foran', og sand, sikter til sandstrekningen som stikker ut i Lysefjorden ved munningen.

  • Brandal, Trygve: Fjordafolk: kultursoge for Forsand 1800–2000, 2002, 2 b., isbn 82-996195-1-3, Finn boken
  • Engen, Sigleif: Forsandboka, 1981–89, 3 b. i 4 (Forsandboka: personregister, av J.E. Waula, 1996), isbn 82-990797-0-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.