Fornybardirektivet er et direktiv som krever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. De enkelte land har fått tildelt ulike mål for hvor mye de skal øke sin andel av fornybar energi innen en viss periode.

Faktaboks

Også kjent som
EUs fornybardirektiv

Det første fornybardirektivet ble vedtatt i 2001 med hovedmål om at 22,1 prosent av EUs energiforbruk skulle være fornybar energi innen 2010. Det andre fornybardirektivet ble vedtatt i 2018 med mål om at 32 prosent av EUs energiforbruk skulle være fornybar energi i 2030.

Det første fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2005, og ble dermed retningsgivende for norsk energipolitikk. Det andre fornybardirektivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Hvert lands mål er beregnet ut fra en bestemt formel og med tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Norge er i en spesiell posisjon ved at nær 100 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft, og det er forhandlet fram egne mål.

Det første fornybardirektivet

Det første fornybardirektivet ble vedtatt i 2001. Målsettingen var at andelen fornybar elektrisitet i 2010 skulle være 22,1 prosent av det totale elkonsumet, mot 13,9 prosent i referanseåret 1997. Dette målet ble utledet av EUs overordnede mål om at 12 % av totalt energiforbruk i 2010 skulle komme fra fornybare energikilder. Direktivet skulle også understøtte EUs klimapolitikk, siden en overgang til fornybar energi reduserer klimagassutslippene. I tillegg er direktivet ment å styrke energiforsyningssikkerheten og øke spekteret av energibærere.

Fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2005, og ble dermed retningsgivende for norsk energipolitikk. Norge (og Island) står i en særstilling i Europa ved at nær 100 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft. Norge fikk etter forhandlinger med EU-kommisjonen et indikativt mål på 90 prosent fornybar elektrisitet i 2010. Fornybardirektivet fikk den virkningen at en ikke ubetydelig del av ny kraftproduksjon i Norge fortsatt må komme fra fornybare energibærere.

Det andre fornybardirektivet

Etter flere mindre endringer av fornybardirektivet vedtok EU et nytt fornybardirektiv i desember 2018. Det gamle ble opphevet. Konteksten er det nye EU energi- og klimarammeverket fra 2014. Hovedinnholdet er at fornybarandelen av totalt energiforbruk i 2030 skal være minst 32 prosent på EU-nivå. Å sørge for dette er et kollektivt ansvar for medlemslandene. Direktivet åpner for ulike tiltak fra medlemslandene for å nå målet og etablerer oppfølgningsmekanismer dersom fremlagte nasjonale tiltaksplaner fremstår som utilstrekkelige. Det er også utførlige beregningsregler for fornybarandelen.

Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg