Forebygging av tannkjøttsykdommer

BILDE 1: Plakk (bakteriebelegg) nederst på tannhals til tross for god tannpuss ellers.
Plakk (bakteriebelegg) til tross for ellers god tannpuss
Bilde 2: Mellomromsbørster av forskjellig størrelse. Mellomrombørster kan minne om små flaskekoster.
Mellomromsbørster av forskjellig størrelse
Bilde 3: Mellomromsbørster av forskjellige type. Til Venstre 2 typer for
bakre mellomrom og til høyre en stor børste for spesiellt store mellomrom
Forskjellige mellomromsbørster: Til bakerste mellomrom (til venstre) og store mellomrom (til høyre)
BILDE 4: Stor mellomromsbørste eller to mindre sammen
Stor mellomromsbørste eller to mindre sammen

Artikkelstart

Et tannsett holder seg ikke anatomisk likt fra ungdom til man blir voksen. Tannstilling kan endre seg og man kan miste en eller flere tenner. Fyllinger, kroner og broer kommer til gjennom årene. Tannkjøttet trekker seg litt tilbake etter som man blir eldre, enten av naturlige årsaker eller som følge av ytre påvirkninger som hard tannpuss, restaureringer eller tannregulering (kjeveortopedi). Derfor vil en persons pussevaner måtte endres etter hvert som man blir eldre. Man på pusse tenner med tannbørste på en litt annen måte enn før, og kanskje er mellomrommene mellom tennene blitt så mye større at tannstikker og tanntråd ikke lenger er effektive til å fjerne belegget som dannes mellom tennene. Forskning viser at mekanisk tannrengjøring er den beste måten å forebygge tannkjøttsykdom på, ja til og med kan god tannrengjøring etter at man har fått periodontitt faktisk bedre tilstanden betydelig.

Tannbørsten gjør rent på flatene som vender utover (kinn, lepper, munnåpning) og innover (tunge, gane): Tannkjøttsykdommene, gingivitt og periodontitt, er tilstander som starter i tannkjøttsranden og hvis tannkjøttet har trukket seg tilbake av en eller annen grunn, må pasienten pusse lenger opp på tannen (i overkjeven) og ned (i underkjeven) enn før – det vil si opp/ned mot tannkjøttet. Hvis man ikke følger med børstingen opp/ned mot tannkjøttet etter som det med alderen trekker seg tilbake, blir det liggende en brem av belegg mellom der man har pusset og tannkjøttsranden (BILDE 1), og da vil gingivitt – og kanskje periodontitt – oppstå. Det er dette belegget, plakket (=biofilmen) som forårsaker tannkjøttsykdommene gingivitt og periodontitt. Mange er redd for, eller har fått beskjed om ikke "å pusse på tannkjøttet", men det er uunngåelig om man skal holde det rent. Tilbaketrekking av tannkjøtt (retraksjon) er sjelden et uttalt fenomen, men kan hos noen få individer føre til ising og pusseskader. Det er likevel så sjeldent at det ikke overstiger skadene ved ikke å holde det rent. Det er tannlegen og tannpleierens oppgave å justere pusseteknikken til pasienten når han/hun kommer til sine jevnlige kontroller.

Elektrisk børste eller vanlig? I hånden på en vanlig, før person er en elektrisk børste ikke bedre enn en vanlig, manuell tannbørste. Forskjellen er at en elektrisk børste krever trening i riktig bruk. Bruken avhenger av konstruksjonen av børstehodet og hvordan det beveger seg, om det vibrerer sirkulært eller opp-og-ned. En elektrisk børste gjør ikke rent fordi den er elektrisk, den gjør rent eller mindre rent avhengig av den som holder den og fører den over tannflatene. Dette tar lenger tid enn en vanlig børste og det er det mange som ikke er klar over, og får derfor et dårligere resultat enn hvis man hadde brukt en vanlig, manuell børste. Det er viktig å understreke at en elektrisk børste er bedre for folk som har gripevansker og spesielle tann-konstruksjoner i munnen, men dette gjelder ikke den vanlige kvinne og mann. Ønsker man, eller må man, bruke en elektrisk børste bør man få en gjennomgang og instruksjon av tannhelsepersonell. En elektrisk børste gjør ikke rent mellom tennene.

Rengjøring mellom tennene: Når man er ung har man ofte trange mellomrom mellom tennene, slik at det eneste som kan gjøre rent her er tanntråd eller tannstikker. Med alderen, eller hvis man får periodontitt, vil mellomrommene øke i størrelse og derfor vil matrester legge seg og belegg gro i disse mellomrommene. Dette er grunnen til at tannkjøttsykdom, periodontitt, vanligvis opptrer mellom tennene. For å kunne gjøre det ordentlig rent mellom tennene, slik en periodontittpasient eller disponert pasient må, trenges spesialbørster, kalt mellomromsbørster, og som likner på små flaskekoster (BILDE 2) . De kommer i mange former og fra mange fabrikanter og kan kjøpes på apotek eller på nett. Det viktigste er at man finner frem til en type mellomromsbørster som er gode å bruke for den som skal bruke dem. Videre er det viktig at de har god kvalitet og ikke går i stykker, bøyer seg eller mister børstehår etter få gangers bruk siden de er ganske dyre selv om man kan få dem til halv pris på enkelte nettapotek. Det viktigste ved en slik mellomromsbørste er at den er stor nok til brukerens mellomrom. En for liten børste er ikke effektiv og en for stor børste kan være ubehagelig eller en sjelden gang gjøre at tannkjøttet mellom tennene blir sårt. Tannlegen kan lett tilpasse riktig størrelse for enhver pasient når han/hun kommer til sin årlige/halvårlige kontroll. Når man begynner å bruke slike børster er det vanlig at man må bruke flere forskjellige størrelser i et tannsett, men med regelmessig bruk vil man kunne komme ned i 1 – 3 forskjellige størrelser. De største mellomrommene må ofte ha virkelig store mellomromsbørster (BILDE 3), man kan ha spesialbørster for de bakre mellomrommene (BILDE 3), eller man kan også bruke 2 typer samtidig for å få noe som er tilpasset et stort mellomrom (BILDE 4). Det er viktig å ha riktig størrelse på børstene slik at de passser pasientens mellomrom, så man skjønner at det må en tannlege eller tannpleier til for å tilpasse riktige størrelser. En mellomromsbørste skal føres forsiktig inn mellom tennene til den kommer gjennom og deretter dras frem og tilbake 5 – 10 ganger før den føres til neste mellomrom. Er man under behandling for periodontitt, bør man bruke børstene 2 ganger per dag, men ellers er det nok med en gang i døgnet – og da best om kvelden før man legger seg.

Andre forebyggende tiltak: Forskning har vist at riktig nivå av D-vitamin i blodet synes å kunne forebygge periodontitt til en hviss grad. Bakgrunnen for slik tenkning er at periodontitt er en tilstand som er beskrevet som en sykdom der immunsystemet bryter ned tannfestet og benet rundt tennene. Imidlertid, hvis man har D-vitaminmangel kan dette medføre at man har redusert eller mangler evnen til å bygge opp benet (benregenerasjon) etter nedbryting, og dette har medført at D-vitamin, sammen med K-vitamin, har fått en plass i forskningen rundt tannkjøttsykdommer og kjevebensregenerasjon. Har man lave nivåer av D-vitamin i blodet, noe man kan undersøke ved en blodprøve hos legen, kan man kjøpe tilskudd på apoteket. En sjelden gang, der D-vitamin nivået er ekstra lavt, vil legen skrive ut resept på tilskudd. De fleste nordmenn har lavere D-vitamin nivåer om vinteren til tross for at mange tar tran eller trankapsler. C-vitamin synes også å spille en rolle i den overfladiske sykdommen gingivitt. Kunnskap om dette er det ikke mye av i litteraturen, men blødende tannkjøtt og C-vitaminmangel er kjent fra tidligere tider.

Skyllemidler, hjelper det? Fluor skyllemidler med 0.2% eller mer Fluorid virker forebyggende mot hull i tennene, men har ingen virkning på tannkjøttsykdommer. Faktisk er det ingen skyllemidler i handelen eller apotek som man bør bruke uoppfordret. Ingen skyllemidler har gode nok antibakterielle effekter, selv om de hevdes å være det. De eneste skyllemidler som har en effekt er Klorhexidinpreparater, men de må også ha 0.2% konsentrasjon. 0.12% har lavere effekt enn 0.2% og 0.05%, 0.06% har ikke tilstrekkelig god effekt og bør unngås. 0.2% klorhexidin (Corsodyl og Curasept) skal kun brukes på anbefaling fra tannlege, og da kun i 2 – 3 uker. Reklamen sier at dette motvirker tannkjøttsykdommer – det gjør det ikke, det hindrer kun plakk i å bygge seg opp i de tilfellene man ikke kan pusse tenner i korte perioder, som f.eks. når man har vondt i munnen etter operasjoner eller sykdom eller annet. Dessuten er det i ferd med å dannes resistens mot klorhexidin og man skal unngå å bruke det der man kan.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg