Forchtenstein er et gods og slott i Burgenland i Østerrike. Det ligger omlag 40 km sørøst for Wiener Neustadt. Godset, som var et len under den ungarske krone, tilhørte på 1300-tallet grevene av Mattersdorf, som senere fikk tittelen greve av Forchtenstein.

Faktaboks

Etymologi
Forcht er en tidligere sideform til Furcht ‘frykt’
Uttale
fårkjtenʃtain

Slekten døde ut i 1447, og lenet ble overtatt av erkehertugene av Østerrike. Forchtenstein ble i 1492 pantsatt til grevene av Hardegg, og pantet ble i 1533 overtatt av feltherren Jakob von der Dürr, som igjen ble etterfulgt av slekten Weisspriach. Da denne slekten døde ut i 1570, overtok keiseren godset. I 1622 ble lenene Forchtenstein og Eisenstadt overdratt til grev Miklós Esterházy i bytte mot hans ungarske gods Munkács. Begge eiendommer tilhører fremdeles hans etterkommere, som fra 1687 fører tittelen fyrst Esterhazy.

Slottet

Slottet, Burg Forchtenstein, ble anlagt på begynnelsen av 1300-tallet og utbygd i årene 1333–1340. Den har en dominerende beliggenhet i Rosalienbergene, og er anlagt på en steil, østvendt klippe. Forchtenstein ble beleiret av tyrkerne i 1529 og 1532, men var sterk nok til å holde stand. Da tyrkerne igjen invaderte Ungarn i 1683, var Forchtenstein den eneste ungarske borgen som ikke ble inntatt.

Borgen

Borgen fremtrer i dag i barokk stil. Den er anlagt med fire fløyer i tre etasjer omkring en rektangulær gårdsplass, og har et stort firkanttårn mot øst. Mot vest ligger et solid åttekantet middelaldersk festningstårn. Bygningene er omgitt av bastioner og utbygninger. Mot sør ligger tøyhuset som rommer den komplette utrustning av våpen, hjelmer, kyrasser og uniformer for huset Esterhazys soldater. Borgen har siden 1812 vært benyttet som huset Esterhazys familiemuseum, og deler av samlingene har siden 1815 vært offentlig tilgjengelig. Samlingene omfatter et stort billedgalleri, faner, fyrstenes private rustkammer, jakttrofeer, hesteutrustning, kjøretøyer og en mengde krigsbytte. Dessuten rommer borgen slektens arkiv, som fyller 18 rom.

Nesten 1000 m2 av inneveggene er utsmykket med barokktidens illusjonsmaleri (al secco-teknikk). En omfattende restaurering fant sted i perioden 1991–2005, og siden da har også de store kunstsamlingene i slottet vært åpne for publikum.

Et par spesielle severdigheter er den 142 meter dype brønnen og kjelleren som er 14 meter dyp.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg