I 1745 ble det funnet malm i Folldal, hvor produksjonen startet i 1748 og med kortere og lengre avbrudd gikk frem til 1878. Det vesentlige av malmen i denne perioden kom fra Hovedgruva. Den gang var det bare kobberet i malmen som ble utnyttet; hytter for kobbersmelting ble anlagt i Folldal så vel som i nabobygda Alvdal. Produksjonen av garkobber ble imidlertid aldri særlig stor, fra 20–30 til maksimum 100 tonn per år. Periodevis gikk verket med underskudd og i 1878 måtte driften innstilles.
Den tekniske utviklingen førte til at også svovel, sink, jern, gull og sølv etter hvert kunne nyttiggjøres, og driften ble gjenopptatt i 1903. Driften var nå mer stabil og gikk, med bare kortere avbrudd, frem til 1969, da den siste av Folldalsgruvene ble nedlagt.
I perioden 1748–1969 ble det i alt drevet fem gruver i Folldal: Hovedgruva, Nordre Gruve, Søndre Gruve, Nygruva og delvis oppfaring av Grimsdals Gruve. Samlet ble det produsert rundt 4,5 millioner tonn kismalm. Verket startet i 1964 også stordriften i Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Denne ble innstilt i 1993 som den siste av verkets gruver.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.