Folkeviljen

Folkeviljen var en avis som ble grunnlagt på Sjøvegan av sogneprest Kristian Pedersen Tønder (1860–1934) i 1911, men flyttet i 1917 til Harstad etter at Tønder ble stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i 1916. Fra 1904 og til sin død i 1934 var Tønder også ordfører i Salangen.

Avisen kom til å bli organ for AP i Sør-Troms og seinere også for Vesterålen. I tiden etter første verdenskrig var industribyen Harstad et viktig senter for arbeiderbevegelsen i Nord-Norge. Flere kjente personligheter hadde i unge år sin læretid her. Mange redigerte avisen i denne tiden: Kristian Tønder, Hans Simonsen Sparboe, Ola Berg, Olav Vegheim, Harald Langhelle, Alfred Skar og Sigurd Simensen. Ved partisplittelsen i AP i 1923 ble redaktør Simensen avsatt, men startet likeså godt kommunistavisen Dagens Nyheter. Den nye redaktøren i Folkeviljen, Alfons Johansen, kom som Simensen også rett fra verkstedgolvet. Da Johansen havnet på Stortinget, virket unge Peder Myrhaug i redaksjonen fra 1927 til 1930. Magne Jønsson overtok redaktøransvaret fra 1935, og i tiden fram mot krigen tok Folkeviljen inn på Harstad Tidendes forsprang i aviskonkurransen.

Da Jönsson dro til Tromsø etter det tyske angrepet på Norge, fungerte Freder Frederiksen som redaktør inntil avisen ble stanset etter en skarp lederartikkel i 1941. Jönsson kom tilbake våren 1945 da avisen i et par måneder kom ut som fellesavis med Harstad Tidende og Haalogaland. Først etter at seiersrusen hadde lagt seg, kom avisens første eget nummer 4. august. Jönsson sluttet alt i 1947, og Erling Hall Hofsø overtok. Hofsø ble med over i Nordlys da avisens selvstendige liv tok slutt. Tross sterk lokal motstand var det økonomisk ingen vei utenom. Alternativet med å tilføre avisen ressurser til nytt trykkeri og flere ansatte fikk ikke støtte fra Arbeiderpressens Samvirke.

De mest sentrale ildsjelene i avisstyret opp gjennom årene var Eng Sølsnes, Ragnvald Graadahl og Wilhelm Østgård Hansen. Den forretningsmessige driften var i mange år ledet av Per Johansen. Han begynte i avisen som visergutt i farens, Alfons Johansens, redaktørtid.

Folkeviljen slet i alle år tungt økonomisk og kom i tillegg svært dårlig ut av stansen under krigen hvor alt av trykkeri- og kontorutstyr gikk tapt. I kampen om hvem Norsk Arbeiderpresse skulle prioritere i nord under gjenreisingen, ble Folkeviljen taperen.