Folkeviljen var en avis som ble grunnlagt på Sjøvegan av sogneprest Kristian Pedersen Tønder (1860–1934) i 1911, men flyttet i 1917 til Harstad etter at Tønder ble stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i 1916. Fra 1904 og til sin død i 1934 var Tønder også ordfører i Salangen.
Folkeviljen (avis 1911–1956)
Folkeviljen ble stanset i 1941 etter en kritisk lederartikkel. Avisen kom ut i igjen 4. august 1945.
Historie
Erling Hall Hofsø (bildet) virket i Folkeviljen fra 1946 til 1956 og fortsatte som lokalredaktør i Nordlys til 1987. Han var en typisk representant for datidens journalister i A-pressen, med liten formell utdannelse, men desto mer erfaring fra tillitsverv og folkevalgt arbeid. Hofsø kom tidlig med i AIF, AUF og AP og satt i ulike perioder både i kommunestyre og fylkesting. I 1953 kom Hofsø og Folkeviljen i søkelyset for nasjonens og mediefolkenes oppmerksomhet. Hofsø måtte nemlig sone tre uker i fengsel for å verne en kilde i en voldtektssak mot politiets krav om opplysninger. Saken var av stor prinsipiell betydning og medførte trolig at kildevernet ble styrket.
Avisen kom til å bli organ for AP i Sør-Troms og seinere også for Vesterålen. I tiden etter første verdenskrig var industribyen Harstad et viktig senter for arbeiderbevegelsen i Nord-Norge. Flere kjente personligheter hadde i unge år sin læretid her. Mange redigerte avisen i denne tiden: Kristian Tønder, Hans Simonsen Sparboe, Ola Berg, Olav Vegheim, Harald Langhelle, Alfred Skar og Sigurd Simensen.
Ved partisplittelsen i AP i 1923 ble redaktør Simensen avsatt, men startet likeså godt kommunistavisen Dagens Nyheter. Den nye redaktøren i Folkeviljen, Alfons Johansen, kom som Simensen også rett fra verkstedgolvet. Da Johansen havnet på Stortinget, virket unge Peder Myrhaug i redaksjonen fra 1927 til 1930. Magne Jønsson overtok redaktøransvaret fra 1935, og i tiden fram mot krigen tok Folkeviljen inn på Harstad Tidendes forsprang i aviskonkurransen.
Avisen stanset under andre verdenskrig
Da Jönsson dro til Tromsø etter det tyske angrepet på Norge i 1940, fungerte Freder Frederiksen som redaktør inntil avisen ble stanset etter en skarp lederartikkel i 1941. Jönsson kom tilbake våren 1945 da avisen i et par måneder kom ut som fellesavis med Harstad Tidende og Haalogaland. Først etter at seiersrusen hadde lagt seg etter frigjøringen, kom avisens første eget nummer 4. august.
Jönsson sluttet alt i 1947, og Erling Hall Hofsø overtok. Hofsø ble med over i Nordlys da avisens selvstendige liv tok slutt. Tross sterk lokal motstand var det økonomisk ingen vei utenom. Alternativet med å tilføre avisen ressurser til nytt trykkeri, og flere ansatte fikk ikke støtte fra Arbeiderpressens Samvirke.
De mest sentrale ildsjelene i avisstyret opp gjennom årene var Eng Sølsnes, Ragnvald Graadahl og Wilhelm Østgård Hansen. Den forretningsmessige driften var i mange år ledet av Per Johansen. Han begynte i avisen som visergutt i farens, Alfons Johansens, redaktørtid.
Folkeviljen slet i alle år tungt økonomisk og kom i tillegg svært dårlig ut av stansen under andre verdenskrig hvor alt av trykkeri- og kontorutstyr gikk tapt. I kampen om hvem arbeiderpressen skulle prioritere i nord under gjenreisingen, ble Folkeviljen taperen. Avisen gikk inn i 1956.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 2000 |
| 1932 | 2000 |
| 1950 | 4079 |
| 1955 | 3314 |
Fakta
- Første nr. 9.11.1911.
- Foreløpig siste nr. 9.8.1941.
- Utkom 9.5.1945–28.7.1945 sammen med Harstad Tidende og Haalogaland under tittelen Fellesavisen.
- Første nr. etter krigen 4.8.1945.
- Siste nr. 15.11.1956, deretter tatt opp i Nordlys.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.