Folkeviljen

Avishode til Folkeviljen
Folkeviljen.
Erling Hall Hofsø (bildet) virket i Folkeviljen fra 1946 til 1956 og fortsatte som lokalredaktør i Nordlys til 1987. Han var en typisk representant for datidens journalister i A-pressen, med liten formell utdannelse, men desto mer erfaring fra tillitsverv og folkevalgt arbeid. Hofsø kom tidlig med i AIF, AUF og AP og satt i ulike perioder både i kommunestyre og fylkesting. I 1953 kom Hofsø og Folkeviljen i søkelyset for nasjonens og mediefolkenes oppmerksomhet. Hofsø måtte nemlig sone tre uker i fengsel for å verne en kilde i en voldtektssak mot politiets krav om opplysninger. Saken var av stor prinsipiell betydning og medførte trolig at kildevernet ble styrket.
Erling Hall Hofsø
Av /Harstad Tidende.

Folkeviljen var en avis som ble grunnlagt på Sjøvegan av sogneprest Kristian Pedersen Tønder (1860–1934) i 1911, men flyttet i 1917 til Harstad etter at Tønder ble stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i 1916. Fra 1904 og til sin død i 1934 var Tønder også ordfører i Salangen.

Avisen kom til å bli organ for AP i Sør-Troms og seinere også for Vesterålen. I tiden etter første verdenskrig var industribyen Harstad et viktig senter for arbeiderbevegelsen i Nord-Norge. Flere kjente personligheter hadde i unge år sin læretid her. Mange redigerte avisen i denne tiden: Kristian Tønder, Hans Simonsen Sparboe, Ola Berg, Olav Vegheim, Harald Langhelle, Alfred Skar og Sigurd Simensen. Ved partisplittelsen i AP i 1923 ble redaktør Simensen avsatt, men startet likeså godt kommunistavisen Dagens Nyheter. Den nye redaktøren i Folkeviljen, Alfons Johansen, kom som Simensen også rett fra verkstedgolvet. Da Johansen havnet på Stortinget, virket unge Peder Myrhaug i redaksjonen fra 1927 til 1930. Magne Jønsson overtok redaktøransvaret fra 1935, og i tiden fram mot krigen tok Folkeviljen inn på Harstad Tidendes forsprang i aviskonkurransen.

Da Jönsson dro til Tromsø etter det tyske angrepet på Norge, fungerte Freder Frederiksen som redaktør inntil avisen ble stanset etter en skarp lederartikkel i 1941. Jönsson kom tilbake våren 1945 da avisen i et par måneder kom ut som fellesavis med Harstad Tidende og Haalogaland. Først etter at seiersrusen hadde lagt seg, kom avisens første eget nummer 4. august. Jönsson sluttet alt i 1947, og Erling Hall Hofsø overtok. Hofsø ble med over i Nordlys da avisens selvstendige liv tok slutt. Tross sterk lokal motstand var det økonomisk ingen vei utenom. Alternativet med å tilføre avisen ressurser til nytt trykkeri og flere ansatte fikk ikke støtte fra Arbeiderpressens Samvirke.

De mest sentrale ildsjelene i avisstyret opp gjennom årene var Eng Sølsnes, Ragnvald Graadahl og Wilhelm Østgård Hansen. Den forretningsmessige driften var i mange år ledet av Per Johansen. Han begynte i avisen som visergutt i farens, Alfons Johansens, redaktørtid.

Folkeviljen slet i alle år tungt økonomisk og kom i tillegg svært dårlig ut av stansen under krigen hvor alt av trykkeri- og kontorutstyr gikk tapt. I kampen om hvem Norsk Arbeiderpresse skulle prioritere i nord under gjenreisingen, ble Folkeviljen taperen.

Opplag

År Opplag
1920 2000
1932 2000
1950 4079
1955 3314

Fakta

  • Første nr. 9.11.1911.
  • Foreløpig siste nr. 9.8.1941.
  • Utkom 9.5.1945–28.7.1945 sammen med Harstad Tidende og Haalogaland under tittelen Felles-avisen.
  • Første nr. etter krigen 4.8.1945
  • Siste nr. 15.11.1956, deretter tatt opp i Nordlys.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg