Folkets demokratiske parti (HDP) er et pro-kurdisk parti på venstresiden i tyrkisk politikk, som har røtter tilbake til kurdiske partier på 1990-tallet.

Kurdiske partier har siden 1990-tallet en rekke ganger blitt forbudte og tvunget til å reetablere seg under nytt navn på grunn av Tyrkias assimileringspolitikk overfor kurdere og landets udemokratiske politiske system. Manglende demokrati i Tyrkia har tradisjonelt skyldtes blant annet fraværet av ytringsfrihet, militærets innblanding i politikken, og spesielt de siste årene at domstolene har vært partiske og latt seg styre av AKP-regjeringen.

HDPs forgjengere kjempet på en tydelig måte for kurdernes rettigheter og tok opp statens assimileringspolitikk overfor kurdere som sitt fremste kampsak. HDP har en bredere politisk profil enn sine forgjengere. HDP er både et venstreorientert parti og et parti som kjempet for kurdernes politiske og kulturelle likestilling i Tyrkia. Ved parlamentsvalget i 2015 klarte HDP som det første partiet av sitt slag å komme over den høye sperregrensen på 10 prosent.

HDPs historie

HDPs røtter går tilbake til 1990-tallet da Folkets arbeiderparti (HEP) ble etablert. Før parlamentsvalget i 1991 inngikk HEP en samarbeidsavtale med det sosialdemokratiske partiet SHP, men HEP ble allerede sommeren 1993 erklært som et forbudt parti av grunnlovsdomstolen. HEPs parlamentarikere etablerte et nytt parti (ÖZDEP) som også ble forbudt noen måneder senere. Etterfølgeren fikk navnet Det demokratiske partiet (DEP) og fikk også kort levetid som følge av kontroversen rundt edsavgivelsen til Leyla Zana i 1994. Etterfølgeren til DEP fikk navnet Folkets demokratiske parti (HADEP).

Den tyrkiske statens politikk overfor kurdiske partier på 1990-tallet etablerte et mønster der nye partier ble forbudte, stengt ned og måtte reetablere seg under nytt navn. HADEP gjorde det bra ved parlamentsvalget i 1995, men klarte det ikke å overstige sperregrensen på ti prosent. I 2003 ble også HADEP stengt. Leyla Zana og noen av hennes partikollegaer, som kom ut av fengslet i 2004, etablerte i 2005 Partiet for demokratiske samfunn (DTP). Også DTP ble forbudt som politisk parti i 2009 med begrunnelsen om at partiet støttet terror og separatisme.

Allerede i 2008 etablerte parlamentarikerne fra DTP en gruppe ved navnet Fred- og demokratipartiet (BDP). I 2012 ble Folkets demokratiske parti (HDP) etablert og parlamentarikerne som representerte BDP gikk i 2014 over til HDP.

HDP i tyrkisk politikk

Partiet HDP spilte en aktiv rolle i fredsprosessen mellom den tyrkiske staten og den forbudte geriljabevegelsen Kurdistans arbeiderparti (PKK) som foregikk i perioden 2013–2015. Uten HDPs meklerrolle hadde fredsprosessen ikke vært mulig. Regjeringspartiet AKP og Recep Tayyip Erdoğan avsporet bevisst fredsprosessen i 2015, men dette forsøket på fredsslutning var enestående i den lange konflikten mellom staten og PKK.

Etter kuppforsøket i Tyrkia i 2016 gikk landets politikk i en stadig mer udemokratisk retning, og både det offentlige ordskiftet og opposisjonspartienes handlingsrom ble sterkt begrenset. HDP og partiets medlemmer ble utsatt for svertekampanjer, og noen av parlamentarikerne fikk også fengselsstraffer og fratatt muligheten til å drive politikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg