Folketanken

Avishode til Folketanken
Folketanken.
I Risør kalte de ham Folketanken, ikke Andreas Hansson (1853–1923). Det sto respekt av grundtvigianeren og den politiske radikale Hansson. Til tross for at han befant seg i den konservative og høykirkelige Risør, ble han valgt til byens stortingsmann i 1903. Hansson ble også kjent for sin detaljerte beskrivelse av trykkemetoden i hine hårde dage. Når satsen var håndvalset med sverte, satte han seg på toppen av satsen, papiret og trykkplaten for at avtrykket av satsen på avispapir skulle bli så god som mulig. To og to sider av gangen. Det tok timer å trykke hver utgave. – Et forferdelig slit, sa Folketanken, som ofte måtte la være å skrive artiklene først. Han sto ved settekassen og føyde bokstav til bokstav.
Andreas Hansson
Av .

Folketanken er en avis som ble utgitt i Risør. Folketanken kjempet for frisinn og frihet og for det jevne folks sak fra slutten av 1880-årene. Avisen ble et redskap for Nasjonal Samling i 1940 og blei lagt ned fredsdagen 8. mai 1945.

Historie

Avisens stifter og redaktør er ikke glemt i Risør. Andreas Hansson hadde vært elev ved Ullmanns folkehøyskole på Vigmarken i Østre Moland (1873–1874). Hansson kom fra små kår på Tromøy, og som krambueier opplevde han det store krakket i Arendal i 1886. Hansson var en av hovedtalerne på Arbeiderpartiets stiftelsesmøte i 1887 og ble første redaktør i Samhold

Avis som 15. april 1887 kom med sitt første nummer. Avisen ble trykt i Arendals Avis som samme året gikk inn. Samhold Avis ble trykt andre steder, men i juni 1888 hadde ikke Arbeiderforeningene råd til videre drift av avisen. Samme året stiftet Hansson Folketanken som etter hvert ble en Venstre avis som skulle komme ut i Risør. Arnold Eskeland, som var medarbeider i Folketanken i unge år, siterer Hansson som sa: «Jeg er ikke rettroende nok for de rettroende noe sted. Jeg har sittet på Stortinget for Venstre, men det er nok av dem som ikke anser meg for patent venstremann heller. Og det er meget sannsynlig at de har rett.»

Hansson døde i 1923, og Johannes Kringlebotn overtok Folketanken. Han tiltrådte 5. november 1923 med følgende ord: «Folketanken fortsetter som et radikalt rent venstreblad. Vi vil hæve oss over klasseinteressene.» Kringlebotn ble en meget populær redaktør som ikke gikk av veien for en ordkrig med konkurrenten, Aust Agder Blad. Hans påfunn i og utenfor avisspaltene vakte oppsikt. I ett tilfelle endte det med to dagers fengsel på vann og brød for redaktøren.

Den temperamentsfulle Johannes Kringlebotns karriere endte med knall og fall. Hans ekstreme nasjonalisme førte ham inn på Quislings side høsten 1940. Populariteten forduftet, og Kringlebotn forlot Risør og var en kort periode redaktør i Stavanger Aftenblad. Folketanken kom ut med Olav Jeppesen som leder. Jeppesen ble arrestert av Milorg 8. mai 1945, siste dag for Folketanken. Trykkeriet ble overdratt til Aust Agder Blad som 9. mai kom med sitt første nummer på lang tid etter å ha vært stengt det meste av krigen.

Opplag

År Opplag
1932 2000

Fakta

  • Første nr. i 1888
  • Siste nr. 8.5.1945

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg