Store norske leksikon
Folkekommuner var en økonomisk og sosial enhet i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1985.
Folkekommunene ble opprettet under Det store spranget, den første i Suiping i Hunan. De ble startet ved å slå sammen kollektivbruk og andre produksjonsenheter for en felles administrasjon av økonomiske og sosiale aktiviteter. En folkekommune ble inndelt i produksjonsbrigader, som igjen ble delt inn i produksjonslag. I Kina ble det etterhvert 24 000 folkekommuner delt i 500 000 produksjonsbrigader og 3 millioner produksjonslag. Senere ble størrelsen på mange folkekommuner redusert og antallet økte til cirka 55 000, samtidig som folkekommuner også ble organisert i byene. I gjennomsnitt omfattet en folkekommune cirka 5000 husholdninger.
Folkekommunene ble betraktet som en hjørnestein i Mao Zedongs sosialisme, en grunnidé var at de skulle frembringe en ny mennesketype, det sosialistiske mennesket. Ved opprettelsen av folkekommunene fikk de eiendomsretten både til jord som hadde ligget under jordbrukskollektivene og til private hager, husdyr, boliger og andre bruksting. I begynnelsen var all privateiendom avskaffet; etter hvert fravek man i noen grad dette prinsippet. Ledelsen fikk altomfattende ansvar for jordbruk, lokal industri, forvaltning, skolevesen, sosiale tjenester og militær opplæring.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.