Folke Rabe er en av etterkrigstidens mest eksperimentelle svenske samtidsmusikkomponister, først og fremst kjent for sitt samarbeid med komponisten Jan Bark, og da særlig gjennom Kulturkvartetten og Nya Kulturkvartetten. 

Rabes eksperimentelle holdning til musikk og musikkfremførelse må sees i sammenheng med hans syn på musikken som en sosialt forandrende kraft. I artikkelen Música y Función skriver Rabe og Bark at musikken kan være et medium for å trene opp følsomheten i lyttingen og den auditive fantasien, noe som i sin tur kan nyansere og utvikle relasjonene man har til verden rundt. Med «musikk» sikter Rabe og Bark her ikke bare til selve lyden, men også alt som har med musikere, instrumenter, publikum, tid og sted, og forholdet mellom disse å gjøre. Forfatteren Göran Bergendal sammenfatter det slik at musikken for Rabe «är en del av ett mycket större problemkomplex - hur människor skall kunna leva tilsammans och lösa sine problem på ett vettigt sätt.»

Rabe fikk sitt gjennombrudd med talekorverket Pièce (1961), et verk han komponerte sammen med forfatteren og komikeren Lasse O'Månsson. Pièce er basert på en absurd og meningsløs tekst, hvor det benyttes en rekke uvanlige effekter som eksempelvis stønning, roping og latter. I korverket Rondes (1964), som vel må sies å være Rabes mest fremførte verk, er sangteknikkene svært varierte samtidig som både oppførselen og bevegelsene til sangerne inngår som en del av komposisjonen. På ett punkt i stykket skal eksempelvis hele koret skifte tyngdepunktet sitt fra venstre til høyre fot. Rabe har her tatt hensyn til «att en ensemble också syns vid ett 'levande framförande'». Nevnes må også korverkene Joe's Harp (1970) og To love (1984), sistnevnte til tekst av e.e. cummings.

Samarbeidet med Bark startet med stykket Bolos (1962) for fire tromboner, et stykke som utforsker instrumentets muligheter på en rekke måter. De komponerte også Polonaise (1966) for fire tromboner, lys og bevegelse. Sammen med to andre trombonister dannet Rabe og Bark den såkalte Kulturkvartetten. Kulturkvartetten gjorde flere prosjekter, både som kvartett og sammen med Bel Canto Kören og dirigenten Karl-Eric Andersson. Det var forestillinger hvor man forsøkte å forene musikk og sang med blant annet lyd, lys og bevegelser. 

I 1983 dannet Rabe og Bark Nya Kulturkvartetten med to nye samarbeidspartnere. Nya Kulturkvartetten er mest kjent for sitt multimediale trilogi basert på historien om narrenes skip, et skip uten styring som med sine gale passasjerer er et klassisk symbol på mennesket.

Andre viktige verk er de elektroniske stykkene ARGH! (1965), Va?? (1967) og Cyclone (1985), Basta (1982) for trombone og Shazam (1984) for trompet, Escalations (1988) for brasskvintett, og Sardine Sarcophagus (1995) for solotrompet og sinfonietta. 

Rabe har bakgrunn som jazztrombonist, og spilte fra tidlig av i en rekke band. I årene fra 1957 til 1964 studerte han på Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, under blant andre Karl-Birger Blomdahl, Ingvar Lidholm, György Ligeti og Witold Lutosławski.

I 1968 fikk Rabe jobb på Rikskonsertene, og arbeidet der, i forskjellige stillinger, frem til 1980. Han har også vært leder for NOMUS, samt styremedlem i både Kungliga Musikaliska Akademien, Elektronmusikstudion og Föreningen Svenska Tonsättare. Fra 1980 var han ansatt som musikkprodusent for barne- og ungdomsredaksjonen i svensk radio, og fra 1988 arbeidet han også med radioprogrammer som fokuserte på ny musikk.

  • Bergendal, Göran. (1972). 33 svenska komponister. Lindblads.
  • Wallner, Bo. (1968). Vår tids musik i Norden. Nordiska musikförlaget.
  • Malm, Krister. (1979). «Folke Rabe». I Cappelens musikkleksikon, bind 5. J. W. Cappelens Forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.