Isaksson debuterte 1951 med diktsamlingen Vinterresa, og fikk sitt gjennombrudd med samlingen Det gröna året (1954), fulgt av Blått och svart (1957), Teckenspråk (1959) og Terra magica (1963). Med sin estetisk raffinerte og sensuelle lyrikk var Isaksson en typisk representant for svensk 1950-års lyrikk. Dyre-, reise- og portrettdikt hørte til hans foretrukne sjangere.
Fra midten av 1960-årene forlot Isaksson poesien til fordel for politisk reportasje og fotobøker om Warszawa (1964), India (1969), Kina (1980) og fra svensk arbeidermiljø: Dom svarta (1970), Nere på verkstadsgolvet (1971). I 1981 vendte han tilbake til lyrikken med samlingen Tecken och under, som ble fulgt av blant annet Vingslag (1986) og Eldflugorna (1998).
Isaksson skrev også de delvis selvbiografiske romanene Irrfärder (1953) og Dubbelliv (1968) samt en samling prosalyrikk, Osäkra glimtar av ett oförklarligt ljus (2005). Han utga i tillegg gjendiktninger av utenlandsk lyrikk, essayer og antologier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.