Folke Hauger Johannessen var en norsk sjøoffiser med admirals grad, og Norges forsvarssjef fra 1964 til 1972. Han hadde en lang militær karriere som strakk seg fra før andre verdenskrig, inkluderte aktiv tjeneste under krigen, og en sentral rolle i gjenoppbyggingen av det norske forsvaret etter krigen.
Folke Hauger Johannessen
Faktaboks
Folke Hauger Johannessen
- Født
- 2. desember 1913, Gøteborg, Sverige
- Død
- 17. april 1997, Somerset, Storbritannia
- Virke
- Sjøoffiser
- Familie
-
Foreldre: Skipsfører Thorkild Hauger Johannessen (f. 1873) og Valborg Regnman (f. 1883).
Gift 1942 med Joan Margaret Brown (1.6.1922–), datter av forretningsmann James Gilbert Brown, Storbritannia (1895–1936) og hustru Elizabeth Margaret (f. 1898).
Admiral og tidligere forsvarssjef Folke Hauger Johannessen
Militær karriere
Johannessen startet sin maritime karriere som maskingutt i nordsjøfart, som forutsetning for å komme inn på Sjøkrigsskolen i Horten. Herfra ble han uteksaminert i 1938, som løytnant, fikk umiddelbart beordring om bord på oppsynsskipet Nordkap, på vinterpatrulje i Nord-Norge, og ble snart dets nestkommanderende. I 1939 tjenestegjorde han som nestkommanderende på torpedobåten Snøgg, langs sørlandskysten.
Under krigen
Ved krigsutbruddet i 1939 ble Johannessen beordret som nestkommanderende på torpedojageren Gyller, på nøytralitetsvakt på Finnmarkskysten. Da Norge ble invadert 9. april 1940 lå fartøyet i Kristiansand, og tok del i kampene med tyske flåtestyrker.
Etter kapitulasjonen og demobiliseringen tok Johannesen seg over til England. Der ble han beordret til å delta i opptrening av norske besetninger til to jagere som Marinen hadde overtatt fra USA. Han ble nestkommanderende på en av disse, St. Albans, og seilte med denne i konvoier over Atlanteren og til Murmansk. Fra 1942 var han sjef på fartøyet. Fra 1943 var han sjef for en større gruppe jagere og allierte eskortefartøy i Atlanterhavet. Under den allierte invasjonen i Normandie i juni 1944 var Johannessen nestkommanderende for den norske jageren Svenner, som ble senket under operasjonen.
Etter krigen
Etter krigen fortsatte Johannessen karrieren i Forsvaret. Han vendte i 1945 først tilbake til tjeneste i forsvarsstaben, før han tok over som nestkommanderende på Sjøkrigsskolen. I 1948 overtok han kommandoen over KNM Stavanger, men ble så beordret som assisterende marineattaché i London i 1948; en stilling han også innehadde bare noen få måneder. Deretter søkte han tjeneste ved operasjonsavdelingen i Marinestaben, der han var til 1952.
Fra 1952 var Johannessen stabsoffiser i det allierte hovedkvarter i Paris, før han vendte tilbake til Norge som sjef for operasjonsstaben i Forsvarsstaben fra 1954 til 1956. Deretter, fra 1957 til 1958, tjenestegjorde han ved NATOs Atlanterhavskommando i Norfolk, USA.
I 1958 tiltrådte han som sjef ved Sjøkrigsskolen, og ledet flyttingen av denne til Bergen i 1960. I 1963 ble han på ny beordret til tjeneste i Forsvarsstaben, som kontreadmiral og stedfortredende stabssjef. I 1964 ble Johannessen utnevnt til viseadmiral og forsvarssjef, da han etterfulgte Bjarne Øen. Johannessen var forsvarssjef til 1972, da han ble etterfulgt av Herman Fredrik Zeiner-Gundersen. Folke Hauger Johannessen ble forfremmet til admiral i 1970. Fra 1972 til 1973 var han sjef for Forsvarets høgskole.
Militærfaglig innflytelse
Folke Hauger Johannessen var en av de mest markante militære ledere under oppbyggingen av det moderne norske forsvaret etter andre verdenskrig; først innenfor Sjøforsvaret, deretter i omorganiseringen av Forsvarets ledelse.
Samme år som han tiltrådte som forsvarssjef tok han initiativ til en stående maritim NATO-styrke, opprettet i 1967. Fram til 1970 var han sentral i etableringen av Forsvarets overkommando, og samlokaliseringen av den militære ledelse med Forsvarsdepartementet (FD).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.