Fokion

Fokion la, ifølge biografen Plutark, aldri skjul på at han mislikte det athenske demokratiet. Likevel spilte han en konstruktiv rolle i Athen, som taler, medlem av folkerådet og ikke minst som folkevalgt strateg (general).

Som motstander av det radikale demokrati arbeidet han for forståelse med Makedonia og spilte en betydelig rolle i Athen etter nederlaget ved Khaironeia i 338 fvt. Han advarte også, uten å bli hørt, mot det Athen-ledete greske opprør mot makedonsk hegemoni etter Alexander den stores død i 323 fvt. Likevel deltok han lojalt i kamphandlingene som strateg med ansvar for forsvaret av byen Athen.

Etter nederlaget i 322 fvt. ble han utpekt til å forhandle om fredsvilkårene med den makedonske riksforstanderen Antipater på Athens vegne.

Fredsvilkårene var etableringen av den makedonsk garnison i Athens havneby Pireus, avskaffelsen av demokratiet og etableringen av et oligarkisk regime under Fokions ledelse. Fokion avskaffet demokratiet ved å innføre et formuekrav på 2 000 drakmer for å være athensk borgerborger. Dette medførte at rundt 12 000 athenere mistet sine borgerrettigheter og borgertallet ble redusert til 9 000 mann. Han avskaffet trolig også den demokratiske skikken med loddtrekning til embeter, da Plutark skriver at: «Han sørget for at det bare var menn av dannelse og kultur som innehadde embetene».

Fokions oligarkiske regime varte fra 322 til 318 fvt. og hvilte på støtte fra den makedonske riksforstanderen Antipater. Da Antipater døde, bestemte hans arving Polyperkon seg for å alliere seg med demokratene i Athen, kanskje for å få deres støtte i maktkampen med Antipaters sønn, Kassander, som ikke fant seg i å bli skjøvet til side. Fokion forsøkte å alliere seg med lederen for den makedonske garnisonen, Nikanor, som var lojal mot Kassander. For athenerne var imidlertid dette dråpen som fikk begeret til å flyte over, og Fokion ble anklaget for landsforræderi.

Fokion flyktet fra Athen og tilbød Polyperkon Athen som en satelittby under et oligarkisk regime styrt av ham selv. Polyperkon valgte imidlertid å arrestere ham, og sende ham tilbake til Athen. Athenerne dømte ham til døden i mai 318 fvt. for å ha gjort Athen til en slave, avskaffet demokratiet og overgitt Pireus til Nikanor. Sammen med ham ble flere av hans medsammensvorne dømt og henrettet, og flere dømt in absentia. Blant disse var Demetrios fra Faleron, som hadde lyktes å rømme byen og snart skulle komme tilbake for å etablere et mer stabilt oligarki.

Da Demetrios fra Faleron kom til makten som stattholder for Kassander året etter og etablerte et oligarkisk regime som varte i 10 år (317–307 fvt), ble Fokion rehabilitert. Vi finner tydelige spor av tradisjonen om «Fokion den gode» i Plutarks biografi.

• Det athenske demokrati
• Den greske antikken
• Plutark
• Diodorus fra Sicilia
• Cornelius Nepos