Florin Cîțu

Cîțu startet sin første videregående skolegang i fylkeshovedstaden Râmnicu Vâlcea, før han i 1992 begynte å studere ved Grinnell College, Iowa, USA, fulgt av økonomistudier ved Iowa State University med avsluttende mastergrad i pengepolitikk i 1999. Deretter fulgte han et doktorgradsprogram samme sted til 2002, men uten å ta noen doktorgrad.

I yrkeslivet arbeidet han en tid med markedsføring og reklame i et amerikansk firma, og så med pengepolitikk i New Zealands nasjonalbank (2002–2003). I 2003 kom Cîțu tilbake til Europa og har siden hatt stillinger i bank- og finansinstitusjoner, som Den europeiske investeringsbanken (Luxembourg) og den rumenske avdelingen av det internasjonale finanskonsernet ING. Han har også hatt sitt eget konsulentfirma i Romania.

Florin Cîțu har sagt at han ikke hadde planer om å engasjere seg politisk, men at han ble anmodet om å stå på Det nasjonalliberale partiets (PNL) liste ved parlamentsvalget i 2016. Han ble da valgt inn i det rumenske senatet fra București og gjenvalgt i 2020. I november 2019 ble han finansminister i Ludovic Orbans nasjonal-liberale mindretallsregjering. Da den ble styrtet ved mistillitsvotum i februar 2020, ble Cîțu etter noen ukers regjeringskrise foreslått av president Klaus Iohannis som ny statsminister. Han trakk seg i siste liten etter at Orban oppnådde støtte i partiet for sitt ønske om å komme tilbake som statsminister. Utbruddet av koronapandemien fikk sosialdemokratene i opposisjonen til å godta en ny regjering Orban for å få slutt på regjeringskrisen. Cîțu fortsatte da som finansminister.

Florin Cîțu er tilhenger av en økonomisk liberalisme med stor plass for det private initiativ og begrensning av statens makt og innflytelse. Han ser på private investeringer som motoren i økonomien og ønsker et redusert skattenivå, økt privatisering i næringslivet, pensjonssystemet og helsesektoren. Som finansminister fikk han i begrenset grad gjennomført disse prinsippene, både på grunn av motstand fra opposisjonen og behovene for statlige støttetiltak under koronapandemien. Som politiker er han kjent for å være direkte og utfordrende i forhold til politiske motstandere, særlig i det sosialdemokratiske partiet.

Ved parlamentsvalget i desember 2020 hadde det nasjonalliberale partiet regnet med framgang, men gikk i stedet tilbake. Valgdeltakelsen var dessuten svært lav (33 prosent). Orban gikk da av. Det største partiet i valget, sosialdemokratene, maktet ikke å danne en flertallsregjering. Etter forhandlinger mellom de nasjonalliberale, en sentrumsorientert allianse av to utpregede antikorrupsjonspartier (USR-PLUS) og det ungarske partiet UDMR lyktes det å få til en koalisjon med flertall bak seg i parlamentet. Flere navn var aktuelle som statsminister, men det var Florin Cîțu som til slutt fikk oppdraget av president Klaus Iohannis, og som tiltrådte som statsminister 23. desember 2020.

Koalisjonsregjeringen hadde opprinnelig bare ett kvinnelig medlem. Spenninger innad i koalisjonen kom snart til syne, og i april 2021 måtte helseministeren fra USR-PLUS forlate regjeringen. Da Cîțu i begynnelsen av september også avskjediget justisministeren fra det samme partiet, førte det til at USR-PLUS trakk seg fra koalisjonen. De så nå statsminister Cîțu som den største hindringen for et videre samarbeid, og med støtte fra det ytterliggående partiet AUR innleverte de et mistillitsforslag mot ham og hans regjering, den de selv nylig hadde deltatt i.

Behandlingen av mistillitsforslaget ble utsatt flere ganger, og i stedet kom et mistillitsforslag fra det sosialdemokratiske partiet til behandling 5. oktober. Det ble vedtatt med stemmene fra sosialdemokratene, USR-PLUS og AUR, og regjeringen Cîțu måtte dermed gå av, men fortsatte som forretningsministerium.

Mens regjeringsstriden pågikk, var Florin Cîțu også engasjert i en annen maktkamp. Hans forgjenger som statsminister, Ludovic Orban, hadde beholdt vervet som partileder for de nasjonal-liberale. På partiets kongress i september 2021 lyktes det i en kampvotering Cîțu å overta dette vervet, kort tid før han ble styrtet som statsminister.

Regjeringskrisen ble løst i slutten av november 2021 gjennom en allianse mellom de nasjonalliberale, sosialdemokratene og det ungarske partiet, der de to store partiene skulle ha statsministeren i hver sin periode på halvannet år fram til neste parlamentsvalg i 2024. Selv om Cîțu i kampen for å bli partileder i september 2021 hadde lovet at partiet under hans ledelse aldri ville inngå noen allianse med sosialdemokratene, godtok han denne løsningen i november. Men han ble ikke selv statsminister på nytt, det vervet gikk til den tidligere forsvarsministeren og generalen Nicolae Ciucă, medlem av det nasjonalliberale partiet siden 2020. Cîțu møtte etter hvert økende motstand innad i partiet, og bare etter et halvt år som partileder stod han i fare for å bli kastet. I mars 2022 ble det gjort forberedelser til å innkalle en ekstraordinær kongress for å få ham avsatt. Han valgte å komme en slik avgjørelse i forkjøpet ved selv å trekke seg 2. april. Hans motstandere anklaget ham for å være enerådig med liten vilje til å lytte til og samarbeide med partiorganisajonen.

• Romanias samtidshistorie
• Romanias politiske system
• politiske partier i Romania