Flora Danica

Georg Christian Oeder tok initiativ til verket og utga de første 600 plansjene. Han ble etterfulgt av en rekke andre botanikere, blant annet norske Martin Vahl. Den siste var Johan Lange.

Planene for Flora Danica endret seg flere ganger i løpet av perioden verket ble utgitt. For eksempel ble det publisert få planter etter at unionen med Norge ble oppløst. I 1853–74 utkom tre suppleringsbind med norske og svenske planter. Planen var også å gi grundige beskrivelser av plantene inkludert nytteverdi, men teksten ble i liten grad fullført.

Verket inneholder ikke noe system for klassifikasjon av artene, men botanikeren Johan Lange utga en oversikt i 1887 over innholdet i hele serien (alfabetisk, systematisk og kronologisk, kalt «Nomenclator Flora Danica»).

Illustrasjonene ble laget som kobberstikk. Noen utgaver ble malt for hånd etterpå, andre ikke, slik at det fantes en kostbar og en noe rimeligere versjon av verket.

Planen var i utgangspunktet at alle plantene skulle illustreres i naturlig størrelse, og at det skulle være kun en art per plansje. Denne planen ble endret noe for store og små planter, for eksempel ble flere arter av mose satt sammen på en plansje, og de største plantene ble forminsket. Små detaljer kunne også bli forstørret.

En rekke illustratører var involvert i arbeidet. Plansjene i Flora Danica satte en ny standard for botaniske illustrasjoner, og ble senere benyttet i det svært kostbare Flora Danica-serviset. Dette serviset har håndmalte kopier av illustrasjonene i de originale utgivelsene.

Flora Danica er i sin helhet digitalisert, og alle plansjene med beskrivelser kan søkes opp på Det kongelige biblioteks nettsider (se under eksterne lenker).

Tittelen Flora Danica er også benyttet av en annen og eldre flora, publisert i 1648 av Simon Paulli på forespørsel fra Kong Christian IV. Denne floraen beskriver planter av medisinsk interesse.

• Det kongelige bibliotek: Flora Danica