Flora - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
647 km²
innbyggertall:
11 852 (2019)
administrasjonssenter:
Florø
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
floraværing
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1401 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Ålfotbreen (1385 moh.)

Kommunevåpen

Panorama fra Florø.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Av /Store norske leksikon ※.

Flora. Fra Grøndalen i Norddal. Almetrær ved Grøndalsvatn i forgrunnen. Fjellparti ved Ålfotbreen i bakgrunnen, med karakteristiske skråstilte lag med devonsk sandstein. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flora var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Kinn kommune, etter å ha blitt slått sammen med Vågsøy, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Flora kommune omfattet landet omkring de tre store fjordene i nordre del av Sunnfjord: Norddalsfjorden, Eikefjorden og Høydalsfjorden, samt øyene utenfor fra Hovden (Barekstadlandet) i nord til Svanøy i sør. Nordgrensen fulgte omtrent vannskillet mot Gulenfjordene og Nordfjord, sørgrensen fulgte vannskillet mot Førdefjorden.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av ladestedet Florø med de omliggende kommunene Kinn og Eikefjord, størstedelen av Bru, samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Kommunen fikk samtidig bystatus. Florø, som var kommunens administrasjonssenter, ligger på Florelandet ytterst mellom Botnafjorden og Solheimsfjorden, ytre deler av henholdsvis Norddalsfjorden og Eikefjorden. Den vestlige delen av Brandsøya innenfor Floralandet regnes også som del av tettstedet Florø.

Natur

Nord for Norddalsfjorden er det fjell av devonske sandsteiner og konglomerater som tilhører devonfeltene på Vestlandet. Keipen på 1362 meter over havet ligger på grensen mot Bremanger. Ålfotbreen på 1385 meter over havet ligger helt i nordøst på grensen mot Gloppen. Devontidenbergartene finnes også på øyene nordvest for Florø og i et område ved botnen av Eikefjorden. Sparsomme jordmasser gir fjellene et goldt preg. I den sørlige del av kommunen er det kambrosilurisk skifer med innslag av eruptive bergarter. I Eikefjord finnes betydelige skogarealer.

Klima

Flora har temperert kystklima. Den tidligere kommunen har mye regn og vind. I Grøndalen, rett sør for Ålfotbreen, ble det i januar 1989 satt norgesrekord i nedbør med 1190 millimeter på én måned.

Under nyttårsorkanen Berit i 1992 var middelvindhastigheten oppe i 45 meter per sekund på utsatte fyrstasjoner mellom Florø og Vikna. Like sterk vind ble målt under orkanen Tor i januar 2016.

Bosetning

Befolkningen bor spredt langs fjordene og på øyene, i noe mindre grad i dalene i den tidligere kommunens østre deler. Florø var kommunens administrasjonssenter og største tettsted. Folketallet i Floraregionen var ved kommunesammenslåingen voksende.

Næringsliv

Flora var en betydelig industrikommune, vesentlig lokalisert til Florø. Skipsbygging (Aker Solutions ASA), fiskeindustri Skaarfish, Cermaq ASA og Domstein-gruppen og oljerelatert industri knyttet til oljebasen Fjord Base dominerte ved kommunesammenslåingen. Kværner Florø bygger spesialskip i samarbeid med Førde, fiskeindustrien eksporterer laks, sild og makrell samt produserer fiskefôr og videreforedler laks. Det er noe maskinindustri i Eikefjord.

Flora var etter Vågsøy Sogn og Fjordanes viktigste fiskerikommune etter ilandbrakt fangst. Fiskeoppdrett er blitt stadig viktigere som næring, og turismen var ved kommunesammenslåingen i vekst.

I Florø utkommer avisen Firdaposten daglig.

I 2016 var arbeidsledigheten 4,4 prosent, som var over landsgjennomsnittet og nest høyest i Sogn og Fjordane.

Elektrisk kraftproduksjon

Flora er var en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 26 gigawattimer (GWh) i 2016. Det var ved sammenslåingen seks vannkraftverk i kommunen med fallhøyde opptil 429 meter.

Samferdsel

Flora har riksveiforbindelse østover til Førde på riksvei 5. Det er forbindelse nordover til Hyen/Sandane på riksvei 615 og Svelgen/Nordfjord på riksvei 614. Florø er et viktig trafikknutepunkt med blant annet flyplass, helikopterbase, hurtigruteanløp, ekspressbåtforbindelse til Måløy og Bergen og en godt utbygd rutebåtforbindelse til øyene utenfor.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Flora hørte til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med Førde, Gaular, Jølster og Naustdal.

Flora kommune tilsvarer de fire soknene Bru, Eikefjord, Kinn og Nordal i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flora til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Flora

For statistiske formål var Flora kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 43 grunnkretser:

  • Eikefjord/Bru: Nordalsfjorden, Endestad/Løkkebø, Langedal/Ramsdal, Svardal/Steindalen, Standal, Stavang, Høydalane, Steinhovden, Nyttingnes, Haukå/Årebrot, Sandvika, Tonheim/Grov, Barlindbotn, Hovland, Eikefjord, Sunnarvik
  • Kinn: Stavøy, Svanøy, Askrova, Kinn/Reksta, Ånnøy/Nekkøy/Skorpa, Batalden, Hovden/Barekstad, Nærøyane
  • Flora: Sentrum, Hesteneset, Tua vest, Tua, Stranda, Havreneset nord, Havreneset sør, Gunhildvågen, Vågavegen, Storåsen vest, Storåsen øst, Soldalen/Sørstrand, Nyland/Kleiva, Havikbotn, Nybø/Ragnarrud, Krokane/Solheim, Brandsøy, Grønenga/Sundet, Bjørnset

Historikk og kultur

Helleristninger fra overgangen steinalder–bronsealder på Ausevik og steinrøyser fra bronsealderen flere steder vitner om tidlig bosetning. På Stakaldeneset i Eikefjorden ble det drevet omfattende tilvirkning av redskaper i grønn diabas (grønnstein) i steinalderen.

Svanøy gård er en adelig setegård fra 1685. Gården eies av en stiftelse som blant annet driver biologiske forsøk og oppdrett av laks, hjort og dådyr. Det er middelalderkirke på øya Kinn med rikt inventar, restaurert i 1860-årene, i 1911–1912 og 1960-årene. Florø kirke er ei langkirke i tre som ble bygd i 1882. I Florø ligger Kystmuseet i Sogn og Fjordane.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) hadde tre skråstilte sølv sild mot en rød bakgrunn. Våpenet viste til tidligere tiders rike sildefiske i kommunen.

Navn

Opprinnelig var Flora kanskje navn på Florelandet, vestdelen av Brandsøya, norrønt flóðr eller flór, ‘strøm eller gjennomstrømning’. Navnet sikter antagelig til strømmen i sundet som deler Brandsøya i to.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Joleik, Albert: Soga om Flora : før: Eikefjord, Florø, Kinn og Bru kommunar, [...] soga fram til 1801, 1980.
  • Stavang, Harald J. & Finn Borgen Førsund: Flora : kulturhistorisk vegvisar, 1999.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg