Flinders' stang

Typisk gammelt natthus på skipskompass. T.v. er det vist et element av flindrsstangen som er tilpasset røret i forkant av natthuset.
Natthus med flindrsstang
Lisens: CC BY SA 3.0
En kompasskorrigør tar ut element av flindersstangen på kompasset til et moderne cruiseskip.
Kompasskorrigering
Lisens: CC BY SA 3.0
Illustrasjon av de magnetiske komponentene som kan oppstå (og korrigeres for) på et skip. Jorens magnetfelt er her illustrert med en gitt inklinasjon, tisvarende en middels "magnetisk breddegrad".
Vertikal magnetisme
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Flinders' stang er en innretning som benyttes på større skipskompasser for å kompensere for feil som er forårsaket av flyktig magnetisme i vertikale jernkonstruksjoner på skipet. Flindersstangen var på eldre kompasser normalt en jernstang med diameter på ca. 5–8 cm, og lengde på 30–90 cm, som er lett magnetiserbar («bløtt magnetisk jern»). Stangen er normalt plassert i et umagnetisk rør i forkant av kompasset (messing, aluminium eller glassfiber). I dag kan stangen ha flere ulike utforminger, eksempelvis flere tynne, like lange, stenger. Flinders' stang har navn etter oppfinneren, briten Matthew Flinders (1774–1814).

Faktaboks

Uttale
flˈindəz –
Også kjent som

Engelsk: Flinders' bar

Prinsipp

Det er i dag ikke påbud om flindersstang på kompass og natthus, men anbefales på skip som seiler på ruter med store variasjoner i breddegraden. Dette har sammenheng med at styrken på det flyktige magnetfeltet i vertikale jernkonstruksjoner er avhengig av vinkelen jordens magnetfelt danner med horisontalplanet (inklinasjon). Benyttes skipet på noenlunde samme breddegrader vil det ikke være behov for å korrigere kompasset med flindersstang. Hvis skipet derimot seiler over sterkt varierende breddegrader, eksempelvis fra høy nordlig bredde til høy sørlig bredde, vil kompassets deviasjon på østlige og vestlige kurser forandres betydelig som følge av dette. I slike tilfeller vil en riktig plassert flindersstang kunne motvirke denne feilen.

Det er i prinsippet to måter å finne riktig innstilling av flindersstangen:

A) Man foretar to deviasjonsundersøkelser på to forskjellige breddegrader, som helst bør være over 10 grader forskjell mellom. På dette grunnlag kan størrelsen på bidraget fra vertikal flyktig magnetisme beregnes (komponenten B2), og flindersstangen plasseres slik at denne størrelsen oppheves.

B) Ved passering av magnetisk ekvator, hvor inklinasjonen er null, vil også den flyktige vertikale magnetismen være lik null. Flindersstangen kan da plasseres i riktig høyde i forhold til kompasset, og med riktig lengde for å kompensere deviasjon på østlig eller vestlig kurs.

Lengden på flindersstangen kan justeres ved at den består av flere korte sylindriske deler. De nederste delene kan erstattes av umagnetisk materiale (oftest av tre), og dermed justere den magnetiske stangens lengde.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg