Flesberg stavkirke

Flesberg stavkirke og kirkegården er omhegnet av kantstilte heller. Steinene i forgrunnen er ikke gravminner eller bautaer, men steiner med tjoringsringer for hest. Den store rødmalte takrytteren stikker seg ut oppå den brunbeisete kirken

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.
Flesberg stavkirke 1701

Et maleri fra 1701 viser kirken med store deler av middelalderens eksteriør i behold, før den store ombyggingen. Skipets avtrappete profil røper den indre reisningen. Koret hadde apsis. Kirken var tydeligvis tjæret og sponkledd med lukket svalgang hele veien rundt. Takrytteren med høyt spir er åpenbart nyere

Flesberg stavkirke 1701
Av .

Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud.

Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget i siste halvdel av 1100-tallet.

Kirken var opprinnelig treskipet, men ble ombygd til korskirke i 1735. Vestportalen i middelalderdelen er delvis bevart. Til inventaret hører blant annet en prekestol fra 1690-årene.

Bygningshistorie og stavkonstruksjon

Flesberg stavkirke

Skipet sett mot øst og de nyere laftete korsarmene. To av den opprinnelige stavkirkens hjørnestaver står på hver side av åpningen

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.
Flesberg stavkirke

Skipet sett mot vest. Det er ikke mye som minner om stavkirke her, men sviller og veggplanker er intakt

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.

Flesberg stavkirke ligger traust og mørkbeiset i utkanten av bygdesenteret. Dalbunnen er flat og vid med dyrket mark og furumoer. Kirkegården er innhegnet av store, kantstilte heller med tjoringsringer for hester.

Kirken er korsformet med noe lavere tverrarmer i nord og sør. Hvitmalte vindskier og vinduer lyser opp de mørke veggene, og den røde takrytteren setter farge på tilværelsen. I vest er det et lite våpenhus foran inngangen, på nordsiden av koret et sakristi.

Det er ikke mye som skiller denne stavkirken fra andre trekirker bygd på 1600- og 1700-tallet. Takrytteren sitter likevel merkelig plassert, ikke over krysset, men midt på mønetskipet i vest. Stillferdig, for ikke å si beskjedent, er dette det eneste ytre tegnet på kirkens lange bygningshistorie. For de eldste delene av kirken, dagens vestre korsarm, er de sterkt reduserte restene av en stavkirke med hevet midtrom.

Kirken ble utvidet i 1735 da de tre andre korsarmene ble laftet opp. Østveggen og koret ble revet og åpnet skipet i full bredde mot de nye korsarmene. Skipets konstruksjon ble forenklet. De frittstående stavene som bar det forhøyete midtrommet, ble revet, og taket ble forlenget ut til omgangsveggene som ett sammenhengende saltak slik det står i dag. Samtidig fikk skipet himling. Muligens ble de siste restene av midtromsveggen brent i 1811. Da omtales bilder på kirkeloftet, det kan ha vært rester av midtromsstaver som fremdeles var intakt over himlingen.

Den opprinnelige stavkirken var ikke stor. Vestarmen i dagens kirke er 7,8 meter lang og knappe 6,2 meter bred, det vil si om lag like bred og noen titalls centimeter lengre enn skipet i Borgund.

Flesberg har også hatt hevet midtrom, men det er usikkert hvor mange frittstående midtromsstaver kirken hadde. Grunnstokkene ligger fremdeles på plass under gulvet. De har spor etter fire midtromsstaver, én i hvert hjørne. De midterste delene av grunnstokkene mangler, og det er uråd å slå fast om midtrommet har vært båret av flere staver enn hjørnestavene. Koret er forsvunnet, og størrelsen er ikke kjent. I midtromskirkene er koret vanligvis om lag like bredt som midtrommet i skipet, og det kan også ha vært tilfellet i Flesberg.

Et maleri i kirken viser hvordan den så ut i 1701, noen tiår før den ble utvidet med laftede korsarmer. Maleriet viser kirken fra nord. Kirkegården er innhegnet av de samme flate hellene som i dag. I bakgrunnen ser vi den karakteristiske profilen av åsene og skogholt på sletten. Både skipet og koret har hevet midtrom, og for enden av koret er det en halvrund apsis med sylindrisk oppbygg og kjegleformet hjelm. Skipet har takrytter av samme type som i dag. Svalgangen er innelukket, uten lysåpninger og med et bislag som stikker fram i vest. Både taket og veggene er tekket med spon. I alt hadde kirken den gangen et utseende som likner mye på det Borgund har i dag.

Skurd

Flesberg stavkirke

Skipets vestportal har fått ny dør og nyere farger. Fargeskillet skyldes en tidligere himling i våpenhuset

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.
Flesberg stavkirke

Kapitelløvene har en lett gjenkjennelig vri på bakkroppen og menneskehode som titter fortapt ut av kjeften

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.

Ikke mye er bevart av den gamle stavkirken, men rundt hovedinngangen i vest står fremdeles vangeportalen på plass. Rester av skipets sørportal er bevart under ytterpanelet.

Vestportalen

Flesberg stavkirke

Flesberg stavkirke

Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.

Vestportalen er kappet av om lag 30 centimeter nederst, antakelig da kirken fikk nytt våpenhus under ombyggingen i 1735. Døråpningen er utvidet med et lavere og bredere dørblad, og overstykket er skjøtt på hver side mot vangene. Portalen er malt i grønt, gult og rødt. De tydelige fargesporene etter en tidligere himling i våpenhuset vitner om at fargene ikke er opprinnelige.

Portalen hører hjemme i den store gruppen av Sogn-Valdres-portaler med ranker og toppdrager på vangene og døråpningen rammet inn av halvsøyler. Døråpningen er tilnærmet firkantet og plasserer portalen blant Sogn-Valdres type I. Halsen på sidedragene bukter ned i åpningen på hver side, og midtdragens hode er naglet fast midt på.

Arkivolten er markert bare med en konveks bue dekket av skurden. Halvsøylene er økset av, men viser tydelige spor etter vekstmotiver. Kapitelløvene er noenlunde bevart. De står i profil, med menneskehode i gapet og vendt mot tilskueren. Noen mindre drager eller dyr holder til inni rankene. Relieffet er skarpt, for det meste holdt i to plan og relativt åpent, med markerte konturer og linjer.

Sørportalen

Sørportalen er sterkt redusert, bare deler av den venstre halvsøylen er bevart. Den har imidlertid blad- og rankemotiv både på søyleskaftet og kapitelet. Bladformene er dels de samme som på vestportalen.

Portalene i Flesberg har stor likhet med tilsvarende portaler i Nore stavkirke noen mil lenger opp i Numedal. Begge kan knyttes til en gruppe vangeportaler i Buskerud og Telemark, Atrå-gruppen, som har navn etter en portal fra Atrå i Telemark. Disse portalene har fellestrekk med vestportalen fra Ål stavkirke, men er trolig noe yngre varianter. Atråportalen er i dag i Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (KHM), men selve kirken er revet.

Muligens er portalene i gruppen skåret av samme mester eller verksted, eventuelt av håndverkere med samme bakgrunn.

Korskille

Fra kirken er det også bevart en planke med gjennombrutt skurd. Motivet er som på liknende planker: en liggende ranke i bølgende sirkler med sideskudd som danner avrundede åttetallsformer. Planken, som i dag er på Kulturhistorisk museum, er trolig del av et korskille og har spor etter innfesting i den ene enden. To veggplanker som sannsynligvis stammer fra korskilleåpningen, har merker etter en overligger.

Datering

Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.

Flesberg kirke er første gang indirekte nevnt i skriftlige kilder i 1359. Et vitnebrev stadfester at kirkegården var ramme da Herbrand på Li og kona, Ingebjørg Thomasdotter, solgte fire laupsland i gården Åsland i Flesberg sokn til en Svein Ambjørnsson. Kirken må imidlertid være langt eldre. Portalene kan stilhistorisk dateres til samme tid som Atråportalen. En innvielsesinnskrift fra Atrå nevner en biskop Ragnar. Den eneste biskop Ragnar som er kjent i Hamar bispedømme, ble utnevnt i 1163 og døde i 1189, noe som skulle gi en datering av Atråportalen til denne tiden. Indirekte gir det også en datering av Flesberg.

Kombinasjonen av vangeportal og en søsterportal med enkle søyler og rundbuet arkivolt kjennetegner flere av de nå forsvunne kirkene i denne gruppen. Vi vet mindre om kirkenes utforming og konstruktive særegenheter. Men som Flesberg og Nore viser, ble denne portalkombinasjonen brukt i kirker med svært ulik utforming: Flesberg var opprinnelig en midtromskirke, mens Nore har midtmast.

Kirken i dag

Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke
Av /Arfo forlag.

Bortsett fra korskilleplanken er det ikke bevart noe av middelalderens interiør eller inventar. Det nærmeste er en benkevange brukt om igjen i rekkverket på galleriet. Den er presist utskåret med virvelrosett i karveskurd, og er av middelaldertype.

Kirkerommet bærer preg av en svært nøktern innredning og dekor fra tiden etter utvidelsen i 1735. Her er det lite av den friske dekorgleden som preger de tre stavkirkene lenger opp i dalføret. Før utvidelsen var bildet trolig et annet. Noen planker på Kulturhistorisk museum og gjenbrukte materialer i takverket har imidlertid rester av figurmaleri, trolig en framstilling av nattverden, og malte frukt- og bladornamenter.

I dag har veggene blåmalt brystning, i den stavbygde vestarmen er den øvre delen av veggene hvite, mens de er malt rustrøde ellers. Kirkebenkene er fra 1950-årene, men vangene er delvis eldre og har gårdsnavn.

Korskillet fra 1735 er på det nærmeste gått tapt, bare noen balustrer – dreide, profilerte spiler – er igjen. Prekestolen er et snekkerarbeid med renessansepregede fyllinger fra 1660-årene, mens altertavlen er fra 1745. Hovedfeltet inneholder en korsfestelse, sokkelfeltet viser nattverden. Og giveren var ifølge innskriften den myndige soknepresten Johannes Berthelsen, «pastor loci» – stedets hyrde. Så fast gjette han sin flokk at anekdotene fremdeles lever på folkemunne, og så iherdig fikk han modernisert den vesle stavkirken at den på det nærmeste ble ribbet for sin fortid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Leif: Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge, Oslo 2005 bind 4, s. 180-183
  • Christie, Sigrid og Håkon: Flesberg kirke, i Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981 bind 1, s. 268-288.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg