Flesberg stavkirke ligger traust og mørkbeiset i utkanten av bygdesenteret. Dalbunnen er flat og vid med dyrket mark og furumoer. Kirkegården er innhegnet av store, kantstilte heller med tjoringsringer for hester.
Kirken er korsformet med noe lavere tverrarmer i nord og sør. Hvitmalte vindskier og vinduer lyser opp de mørke veggene, og den røde takrytteren setter farge på tilværelsen. I vest er det et lite våpenhus foran inngangen, på nordsiden av koret et sakristi.
Det er ikke mye som skiller denne stavkirken fra andre trekirker bygd på 1600- og 1700-tallet. Takrytteren sitter likevel merkelig plassert, ikke over krysset, men midt på mønet på skipet i vest. Stillferdig, for ikke å si beskjedent, er dette det eneste ytre tegnet på kirkens lange bygningshistorie. For de eldste delene av kirken, dagens vestre korsarm, er de sterkt reduserte restene av en stavkirke med hevet midtrom.
Kirken ble utvidet i 1735 da de tre andre korsarmene ble laftet opp. Østveggen og koret ble revet og åpnet skipet i full bredde mot de nye korsarmene. Skipets konstruksjon ble forenklet. De frittstående stavene som bar det forhøyete midtrommet, ble revet, og taket ble forlenget ut til omgangsveggene som ett sammenhengende saltak slik det står i dag. Samtidig fikk skipet himling. Muligens ble de siste restene av midtromsveggen brent i 1811. Da omtales bilder på kirkeloftet, det kan ha vært rester av midtromsstaver som fremdeles var intakt over himlingen.
Den opprinnelige stavkirken var ikke stor. Vestarmen i dagens kirke er 7,8 meter lang og knappe 6,2 meter bred, det vil si om lag like bred og noen titalls centimeter lengre enn skipet i Borgund.
Flesberg har også hatt hevet midtrom, men det er usikkert hvor mange frittstående midtromsstaver kirken hadde. Grunnstokkene ligger fremdeles på plass under gulvet. De har spor etter fire midtromsstaver, én i hvert hjørne. De midterste delene av grunnstokkene mangler, og det er uråd å slå fast om midtrommet har vært båret av flere staver enn hjørnestavene. Koret er forsvunnet, og størrelsen er ikke kjent. I midtromskirkene er koret vanligvis om lag like bredt som midtrommet i skipet, og det kan også ha vært tilfellet i Flesberg.
Et maleri i kirken viser hvordan den så ut i 1701, noen tiår før den ble utvidet med laftede korsarmer. Maleriet viser kirken fra nord. Kirkegården er innhegnet av de samme flate hellene som i dag. I bakgrunnen ser vi den karakteristiske profilen av åsene og skogholt på sletten. Både skipet og koret har hevet midtrom, og for enden av koret er det en halvrund apsis med sylindrisk oppbygg og kjegleformet hjelm. Skipet har takrytter av samme type som i dag. Svalgangen er innelukket, uten lysåpninger og med et bislag som stikker fram i vest. Både taket og veggene er tekket med spon. I alt hadde kirken den gangen et utseende som likner mye på det Borgund har i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.