Flemming, skandinavisk adelsslekt, muligens av flamsk opprinnelse. Slektens eldste kjente mann er ridder Peder Fleming (død etter 1406), som muligens var forlenet med biskopens gård Huseby i Aker. Han var far til lagmann Klaus Fleming og hovmester hos kong Erik av Pommern, Herman Flemming til Knudstrup (død etter 1407). Fra førstnevntes to sønner, Henrik og Magnus, stammer slektens to svenske grener.

Henrik Fleming var farfars far til stattholder i Finland, riksmarsk Claes Fleming (ca. 1530–97), som ble friherre 1569. Denne grenen døde ut 1569.

Etterkommer etter Magnus Fleming var bl.a. landmarskalk Henrik Fleming (1584–1650), som erobret Jämtland. Hans sønn fikk friherretittel 1654; denne linjen døde ut 1786. – Til en annen linje av Magnus Flemings etterkommere hører bl.a. admiral Claes Larsson Fleming (1592–1644), hvis barn fikk friherretittel 1651. Fra hans sønn riksskattmester, friherre Herman Fleming (1619–73) stammer en linje som fikk grevetittel 1689, men døde ut 1729, og en gren som fortsatt lever i Sverige.

Fra Herman Flemming til Knudstrup stammer slektens danske gren, som døde ut på mannssiden 1544. Hans sønnesønn, lensherre i Tønsberg, riksråd Bo Flemming til Nesøya (død etter 1491), var gift med Sigrid Erlendsdatter av Losnaætten, og fikk med henne del i arven etter Sudreimsætten. Deres datter Margrethe Flemming arvet foreldrenes gods, og brakte det til sin mann Holger Rosenkrantz.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.