Flekkefjordsposten

Avishode til Flekkefjordsposten
Flekkefjordsposten.
Dette var Flekkefjords dominerende avishus fra 1893 og fram til vår tid. Her bodde familien Ingebrethsen, midt i hjertet av byen. Det store huset var Flekkefjordspostens «hjem» i de 80 år avisen var den største i byen. Her var også papir- og bokhandel, som betydde mye for inntektene. I avishuset og familien var det glede og optimisme i mange år med gode inntekter og trygge arbeidsplasser. Men sorgen rammet familiebedriften da sønnen Arne ble arrestert i 1943 og sendt til Tyskland, hvor han døde i 1945. Han hadde overtatt som redaktør etter sin far, som døde året etter sønnen. Folk var glade i Flekkefjordsposten, spesielt fordi den ikke hadde gjort noe for å profittere på at den var byens eneste avis i krigsårene.
Flekkefjord avishus
Av /Avisen Agder.

Flekkefjordsposten var en avis i Flekkefjord, som ble utgitt i perioden 1893 til 1973, da den ble innlemmet i avisen Agder.

I 1890-årene var Venstre-avisen Agder alene på avismarkedet i Flekkefjord. Byen var enmannskrets og valgte «sin egen» stortingsmann. Flere syslet med planer om å få i gang en Høyre-avis, men det ble ikke fart i saken før det konservative partiet sendte generalsekretær Benjamin Vogt til Flekkefjord. Vogt hadde med seg løfte om penger, og lokale forretningsmenn fulgte opp. Flekkefjordsposten kom ut i 1893. Allerede ved stortingsvalget året etter hadde Vogt og avisen nådd sitt mål, nemlig å få valgt en Høyre mann i konkurranse med Venstres kandidat.

I de 80 år Flekkefjord hadde to aviser, var det politisk kamp. Men avisene kunne også samarbeide, spesielt når begge hadde fordel av det, for eksempel bytte av sats, dele referent på kommunestyremøter osv. Det ble heller ikke noen stor sak da Flekkefjordsposten ble overtatt av Agders faktor, Ingolf J. Ingebrethsen. Da familien Ingebrethsen måtte legge ned Flekkefjordsposten i 1973, ble sønnesønn til Ingebrethsen redaksjonssekretær i Agder.

Ingolf J. Ingebrethsen styrte Flekkefjordsposten som avis nummer en i byen. Gjennom alle år hadde den flest abonnenter og størst omsetning, spesielt i de 46 år Ingebrethsen sr. satt ved roret. Han var ingen ordets mann. Når redaktør Seland i Agder skulle tas for sine meninger, måtte en medredaktør trå til. I 1915 slo Flekkefjordsposten til med følgende om sin konkurrent:

«I Agder gror Klassehadet, Bagleraanden og Splittelsens Frø frodig.» Den slags økte interessen for avislesning, og da kommunikasjonene i Flekkefjordsdistriktet ble bedre med jernbane og rutebiler, økte avisopplaget på landsbygda.

Flekkefjordsposten var næringslivets blad og fikk riksannonser som konkurrenten ikke fikk. Byen, som i sin tid ble kalt for en landsby, hadde gjennom tidene vært avhengig av om sildefisket slo til eller ei. Da Flekkefjord ble en industriby, med særlig lærindustri og shipping, måtte den også tåle nedgangstider, noe som satte sitt preg på Flekkefjordsposten.

Mot slutten av 1960-årene tydet mye på at det ikke var plass til to aviser i byen. At det ble Flekkefjordsposten som gikk inn, og ikke Agder, var en rein tilfeldighet. Ingen av avisene hadde lagt til rette for lærlinger og moderne utstyr.

Flekkefjordsposten ble innlemmet i avisen Agder i 1973.

Opplag

År Opplag
1932 2000
1950 3541
1956 3849
1965 3860
1972 2954

Fakta

  • Første nr. 30.8.1893
  • Siste nr. 20.3.1973

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg