Faktaboks

Samisk navn
Tråante
Uttale

Trondheim, mange sier Trondhjem

Administrasjonssenter
Trondheim
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
210 496 (2022)
Landareal
497 km²
Høyeste fjell
Kråkfjellet (817 moh.) i sør.
Innbyggernavn
trondhjemmer, trondheimer
Målform
nøytral

Trondheims kommunevåpen har en bispeskikkelse i en kirke på den ene halvdelen, og en konge omgitt av en borglignende bygning på den andre.

Stiftsgården i Munkegata er byens kongebolig. Bygningen er Nordens største trepalé, oppført i 1774–1778 som privatbolig. Bildet er tatt under kongeparets 60-årsfeiring i 1997.
.
Nidelva løper ut i Trondheimsfjorden i Trondheim, og passerer de kjente bryggene med sjøboder på begge sider.
.
Kart: Trondheim kommune i Trøndelag

Beliggenhet av Trondheim kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Trondheim kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Trondheim

Trondheim. Den røde, runde bygningen huser Studentersamfundet i Trondhjem. Her går den tradisjonsrike revyen UKA av stabelen annet hvert år. Bak denne, på Gløshaugen, sees hovedbygningen til NTH (nå NTNU). I forgrunnen Nidelva og Elgeseter bru. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Trondheim er en bykommune i Trøndelag fylke med sentrum ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Kommunen omfatter halvøya Byneset i vest og videre sørover til elva Gaula sitt utløp i Gaulosen i Melhus. Grensen videre runder nord- og østsiden av Vassfjellet og sørøstover til Rensfjellet på grensen til Melhus og Selbu. I øst grenser Trondheim til Malvik og Selbu.

Kommunen hadde sin siste grenseendring 1. januar 2020, da Klæbu kommune ble slått sammen med Trondheim kommune. Ved sammenslåingen ble arealet utvidet fra 342 km² til 517 km², og folketallet økte med 6124 personer. I løpet av årene fra 2010 til 2022 økte folketallet i Trondheim med 19,1 prosent, mens det i Trøndelag som helhet økte med 11,4 prosent.

Byens navn ble ved lov av 1. januar 1930 endret fra Trondhjem til Nidaros, som var det eldste navnet på byen. Men etter en bitter navnestrid ble Nidaros ved lov av 6. mars 1931 byttet ut med Trondheim.

Bybeskrivelse

Trondheim. Midtbyen med Nidelva og Elgeseter bru sett fra lufta. Bilde fra 2008.
.
Lisens: fri

Det eldste byområdet, Midtbyen, ligger innenfor Nidelvas nederste slyng. Elva og fjorden dannet i sin tid en naturlig forsvarsgrav på tre sider, mens dobbelte voller med byporter på det smale eidet, Nidareid, utgjorde forsvarsverket i vest.

Arkeologiske utgravninger i forbindelse med nybygging, gatearbeider og lignende i de sentrale bydelene har bidratt til å kaste nytt lys over bygnings- og kulturhistorien tilbake til den tidlige middelalder. Ett eksempel er utgravningen i Søndre gate først i 1970-årene, som avdekket grunnmur og elementer av Gregoriuskirken, som ble fullført midt på 1000-tallet. Et annet eksempel er funnet av Klemenskirken i 2016.

En rekke gamle byggverk er fremdeles sentrale trekk i Trondheims bybilde, og en rekke stedsnavn er knyttet til den gamle norske historien, for eksempel Elgeseter, Lade, Sverresborg, Ilevollen, Kalvskinnet med flere.

Cicignons byplan

Trondheim. Nidarosdomen sett fra nordøst.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den nåværende sentrale byplanen, med brede hovedgater og smale veiter, ble for en vesentlig del trukket opp av general Johan Caspar de Cicignon i 1680-årene. Takket være ham fikk de sentrale gatene en viss kontinental dimensjonering under gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1681. Fra den tidligere byporten i vest, hvor man ved Skansen ennå ser rester av de gamle vollene, går Kongens gate i rett linje til den østlige buen av Nidelva. Denne hovedaksen øst-vest krysses av Munkegata, som går snorrett fra Nidarosdomen i sør til Ravnkloa ved Indre kanalhavn, og peker videre nordover mot Munkholmen ute i fjorden og fjellet Munken på Fosen. Dette gatekorset er hovedelementet i Cicignons byplan, og de øvrige gatene i den sentrale bydelen går parallelt med disse.

Viktige gater og bygninger

I krysningspunktet mellom hovedgatene Kongens gate og Munkegata ligger Torvet (torget), med statue av byens grunnlegger, Olav Tryggvason, på en høy søyle. Søylen danner «viseren» i et stort solur. For sørenden av Munkegata ligger Nidarosdomen, og sør for denne Erkebispegården, en steinbygning fra 1100-tallet som ble bygd som erkebiskopens residens. Ved Munkegata nord for Torvet ligger Stiftsgården fra 1774. Gården, som er en av Nordens største trebygninger, er byens offisielle kongebolig. I sentrum ligger også kjente bygninger som Vår Frue kirke, Frimurerlogen, Trøndelag teater (fra 1816) og Katedralskolen (eldste bygning fra 1787).

Sentrum er først og fremst et forretnings- og kontorstrøk med en rekke nyere forretningsbygg. På vestsiden av elveoset ligger konsert- og kulturhuset Olavshallen, som inngår i Olavskvartalet med hotell, restauranter og lokaler for NTNU – Institutt for musikk og Trondheim kommunale kulturskole. Trøndelag teaters nybygg, som ligger i flukt med den gamle teaterbygningen, stod ferdig til byens tusenårsjubileum i 1997.

Ny busstasjon ble åpnet på Brattøra ved jernbanestasjonen i 1996. I 1996 startet også utbyggingen av Nedre Elvehavn, en storstilt utbygging av boliger, næringsbygg og kjøpesenter (Solsiden) på det gamle verftsområdet etter Trondhjems mekaniske Værksted og Ørens mekaniske Verksted. Mer enn 200 virksomheter, som representerer de fleste bransjer, finnes på området, deriblant kulturhuset Dokkhuset og kunstmuseet Gråmølna.

Utenfor bykjernen ligger på høyden øst for Nidelva Kristiansten Festning med parkområder omkring. På Sverresborg, vest i byen, ligger Trøndelag folkemuseum og på Ladehalvøya i nordøst storgårdene Lade, Ringve, Leangen og Rotvoll. Ringve omfatter Ringve musikkhistoriske museum og universitetets botaniske hage. I bydelen Øya, like utenfor sentrum, ligger St. Olavs hospital, Øya stadion (friidrettarena) og Trondheim Spektrum på Nidarø. Sørøst for Øya ligger Gløshaugen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og to km sør for sentrum; idrettsanlegget Lerkendal, som er hjemmearena for Rosenborg Ballklub.

Offentlige institusjoner og kultur

Trondheim er Trøndelags desidert største by, men er siden 1. januar 2018 ikke lenger fylkets administrasjonssentrum, det er det Steinkjer som er. Men byen har mange statlige og andre offentlige institusjoner: Byen er sete for biskopen i Nidaros, og siden 2011 også for preses (ledende biskop) for den Den norske kirke. Andre statlige institusjoner i Trondheim er Miljødirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Domstoladministrasjonen.

Skoler og utdanning

Trondheim. Bryggerekken i Kjøpmannsgata og Gamle Bybro over Nidelva. Aller øverst ligger den kjente Beyerbryggen (oppført i 1814–1815), viktig fordi den ligger nærmest domkirken. Bryggene var tidligere sjøboder, til lasting/lossing av varer. I dag huser bryggene restauranter, kontorlokaler, butikker og boliger.
/KF-arkiv ※.

Trondheim er et betydelig skole- og utdanningssentrum med lange tradisjoner. Trondheim Katedralskole ble grunnlagt i 1152 og er en av landets eldste skoler. I dag har byen et stort antall videregående skoler med varierte studieretninger.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996 som en videreføring av Universitetet i Trondheim og NTH. Til universitetet hører Vitenskapsmuseet, Kunstakademiet i Trondheim og Trøndelag Musikkonservatorium. Den tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag ble i 2016 slått sammen med NTNU. Luftkrigsskolen holder også til i Trondheim.

Studentersamfundet i Trondhjem (stiftet i 1910) er et av de mest aktive studentsamfunnene i Norge.

Andre institusjoner

Forskningskonsernet SINTEF, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Enova SF finnes i Trondheim. Statsarkivet i Trondheim dekker foruten Trøndelag også Møre og Romsdal og Nordland. I Trondheim ligger St. Olavs Hospital, som er et universitetsssykehus under NTNU.

Norges eldste dagsavis, Adresseavisen, utkommer i Trondheim. Norsk Rikskringkasting (NRK) har foruten sitt distriktskontor for Trøndelag også programredaksjon for rikskanalene P1 og P3 i Trondheim. Av andre kulturinstitusjoner kan nevnes Trøndelag Teater, Trondheim Symfoniorkester & Opera og TrondheimSolistene. På Brattøra ligger Norges nasjonale opplevelsessenter for pop og rock, Rockheim. Av andre museer kan nevnes Trondheim kunstmuseum, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Ringve musikkhistoriske museum og Sverresborg, hvor Trøndelag Folkemuseum ligger

Næringsliv

Hele syv kraftverk finnes innenfor Trondheim kommunes grenser. Her er Svean kraftverk i Klæbu, som startet opp den første maskinen i 1939
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Gamle Bybro i Trondheim. Utsikt mot Bakklandet og Kristiansten festning (den hvite bygningen på toppen).
.

Trondheim har vokst frem som det dominerende industri- og handelssentrum for Trøndelag og til sine tider for hele det nordlige Norge. Omkring halvparten av landsdelens befolkning er bosatt i Trondheimsregionen, som i tillegg til byen gir arbeidsplasser for et stort antall personer bosatt andre steder. I alt har Trondheim ca. 120 000 arbeidsplasser.

Selv om Trondheim ikke er noen utpreget industriby, har den en variert industri med bedrifter innenfor de fleste bransjer. For knoppskyting nyter byen godt av nærheten til forskningsstiftelsen SINTEF og NTNU. Byen har flere fremgangsrike bedrifter innen IT, elektronikk og elektroteknikk.

De sysselsatte i kommunen er fordelt på følgende måte (SSB 2020):

  • Primærnæringer: 0,6 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 14,4 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 41,5 prosent
  • Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring: 5,7 prosent
  • Undervisning: 12,3 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 21,3 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 4,2 prosent

Av innbyggerne var det 13 704 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 27 560 pendlet fra andre kommuner til Trondheim for arbeid.

Trondheim er en betydelig jordbrukskommune, med 59 730 dekar jordbruksareal i drift og 225 150 dekar produktiv skog (2020) Den største andelen av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon, men det er også et betydelig og variert husdyrhold, med blant annet storfe, svin, høns, samt noe hagebruk. I perioden 2017–2021 ble det i snitt avvirket 24 123 m³ skog for salg per år.

Trondheim har hatt og har fortsatt en meget sterk posisjon som handelssentrum for landsdelen, særlig for engroshandelen. Byen står dessuten for størstedelen av landsdelens utenrikshandel, særlig når det gjelde import. Byen er hovedsete for flere banker og finansinstitusjoner, og de fleste store banker har avdelinger i Trondheim.

Energi

Trondheim er en betydelig produsent av elektrisk energi, med syv kraftverk innenfor sine grenser: Løkkaunet kraftverk, Svean kraftverk, Fjæremsfossen kraftverk, Bratsberg kraftverk, Øvre Leirfoss, Leirfossene kraftverk og Nedre Leirfoss. Årlig produserer disse kraftverkene til sammen drøyt 1000 GWh. Største fallhøyde er 147 meter, i Bratsberg. Alle kraftverkene ble i sin tid bygget av det kommunale Trondheim Energiverk, men er siden 2000 eid av Statkraft. Områdekonsesjon for distribusjon av elektrisk energi i Trondheim innehas av Tensio AS. Omkring tre fjerdedeler av oppvarmingsbehovet i kommunen dekkes av fjernvarme fra Statkraft Varme, som forøvrig har sitt hovedkontor i Trondheim.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (vedtatt i 1897) har utgangspunkt i Trondheims gamle bysegl fra 1200-tallet. Den ene halvdelen domineres av en bispeskikkelse med bispelue og bispestav som verdighetstegn, stående i en kirke. I den andre halvdelen står en konge med krone og skålvekt i hånden, omgitt av en borglignende bygning. Vekten symboliserer rettferdighet. Under er det plassert tre hoder som symboliserer byrådet. Motivet er hentet fra samtidens politiske tenkning, der balansen mellom kirke og stat var hovedemne.

Byflagget

Byflagget (godkjent i 1989) har en gul rose med åtte kronblad mot en rød bakgrunn. Den symboliserer byen og bynavnet (Nidarrosen, Trondheimsrosen). Rosen finnes også i byens middelaldersegl. Kommuneblomst er nyperosen.

Navnet kommer av norrønt Þróndheimr, der første ledd er folkenavnet þrœndr, «trønder», som trolig betyr «de sterke, fruktbare»; andre ledd heimr «oppholdssted».

Administrativ inndeling

Klæbu, Trondheims nyeste bydel, som ble en del av Trondheim fra 1. januar 2020. Nidelva slynger seg gjennom landskapet til venstre i bildet.

/KF-arkiv ※.

Trondheim hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med Melhus, Malvik, Stjørdal, Skaun, Indre Fosen og Midtre Gauldal.

Trondheim kommune omfattes av fire prosti med 20 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Byåsen, Heimdal, Nidaros domprosti og Strinda; alle hører til Nidaros bispedømme. Sognene er Domkirken og Vår Frue sogn samt sognene Bakklandet, Lade og Lademoen i Nidaros Domprosti, sognene Ranheim, Strindheim, Hoeggen, Charlottenlund, Strinda, Berg, Bratsberg samt Tempe og Leira sogn i Strinda prosti, sognene Byåsen, Sverresborg og Ilen i Byåsen prosti, og sognene Byneset, Leinstrand, Kolstad, Tiller og Klæbu i Heimdal prosti.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trondheim til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Kort historisk oversikt

Middelalderen

År Hendelse
997 Olav Tryggvason grunnlegger Kaupangen i Trondheimen og bygger kongsgård og Klemenskirken
1016 Olav Haraldsson gjenoppbygger Klemenskirken etter brann
1031 Olav den helliges skrin settes i Klemenskirken, og byen blir et valfartssted
1080 Byen blir bispesete, og Kristkirken med Olavsskrinet reises på Olav den helliges gravsted
1152 Trondheim blir erkebispesete
1170 Navnet Trondheim avløses av Nidaros i erkebispetittelen
1179 Slaget på Kalvskinnet; Erling Skakkes død
1217 Byen mister hovedstadsverdigheten
1295 Byen og Erkebispegården brenner
1320 Nidaros domirke (Nidarosdomen) står ferdig reist
1328 Stor bybrann (se Bybranner i Trondheim), domkirken brenner første gang
1432, 1531 Nye branner
1537 Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter; byens glanstid slutt
1564 Svenskene hærtar byen og holder den i to måneder

1600- og 1700-tallet

År Hendelse
1658 Trøndelag blir avstått til Sverige ved Roskilde-freden 26. februar; gjenerobret i desember samme år
1681 Sentrale deler av byen brenner i april, og september samme år blir den nye byplanen, utarbeidet av luxembourgeren Johan Caspar de Cicignon, approbert av Christian 5
1690 Peter Wessel Tordenskiold blir født
1708 Byen og domkirken blir igjen brannherjet
1719 Domkirken brenner igjen og får senere kuppel i barokk stil
1760 Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab stiftes
1767 Adresseavisen grunnlegges
1788 Ny storbrann

1800- og 1900-tallet

År Hendelse
1816 Teaterbygningen åpnes. Norges Banks hovedsete legges til Trondheim
1841, 1842 Nye storbranner
1869 Restaureringen av domkirken starter
1877 Rørosbanen åpnes
1881 Meråkerbanen åpnes
1897 Norges Banks hovedsete flyttes til Kristiania
1901 Første elektriske sporvogn (trikk) satt i drift
1906 Kong Haakon 7. og dronning Maud krones i domkirken
1910 Norges tekniske høgskole (NTH) starter undervisning
1921 Dovrebanen åpnes
1937 Trøndelag Teater opprettes
1958 Kong Olav 5. signes i domkirken
1964 Trondheim blir ved stortingsvedtak sammensluttet med nabokommunene Leinstrand, Byneset, Strinda og Tiller
1968 Stortinget vedtar opprettelse av Universitetet i Trondheim
1983 Deler av Erkebispegården brenner
1987 Kringkastingsbygget på Tyholt åpnes; hovedsete for NRK/Program 2
1988 Trikken nedlegges
1989 Olavshallen konserthus tas i bruk
1990 Gråkallbanen gjenåpnes
1991 Kong Harald 5. og dronning Sonja signes i Nidarosdomen
1996 NTNU blir opprettet
1997 Tusenårsjubileum. Teatret får ny bygning og Erkebispegården gjenåpnes
2002 Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn gifter seg i Nidarosdomen
2010 Nordre avlastningsveg tas i bruk etter seks års byggetid
2010 St. Olavs hospital offisielt åpnet av Kong Harald
2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, slås sammen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund
2016 Restene av det man trodde var Klemenskirken funnet ved utgraving i bygrunnen
2020 1. januar ble Klæbu en del av Trondheim kommune

Kart

Kart over Trondheim kommune
Kart over Trondheim kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon, 2. utg., 2008, isbn 978-82-573-1762-1
  • Sandnes, Jørn, red.: Trondheims historie 997-1997, 1996-97, 6 b., isbn 82-00-22663-8
  • Støren, Wilhelm K.: Sted og navn i Trondheim, Et topografisk-historisk leksikon. Utgitt 1983, isbn 82-7024-471-8
  • Solberg, Helge, red.: Arkitektur i 1000 år : en arkitekturguide for Trondheim, 1999, isbn 82-995433-0-4
  • Håpnes, Roy Åge: Trondheim tar form, bygningshistoriske blikk på bydelene. Utgitt 2003, isbn 82-996-6830-1
  • Lunde, Øivind: Trondheims fortid i bygrunnen, middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Utgitt 1977, isbn 82-7164-0004-6

Kommentarer (2)

skrev Tormod Norbye

Gaula renner ikke ut i Trondheimsfjorden, men i Gaulosen som sammen med Orkdalsfjorden går gjennom Korsfjorden og munner ut i Trondheimsfjorden.

skrev Knut A. Rosvold

Det er selvfølgelig helt riktig og er nå rettet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg