Flaggermusen er en operette i tre akter av Johann Strauss den yngre, libretto av Carl Haffner og Richard Genée etter Henri Meilhacs og Ludovic Halévys komedie «Le Réveillon». Uroppførelsen fant sted i Wien, på Theater an der Wien, 5. april 1874.

Handlingen foregår blant adelen i Østerrike-Ungarn.

Handlingen i første akt foregår hjemme hos Gabriel von Eisenstein i Wien.

Utenfor hører vi Alfred synge en serenade for Eisensteins kone, Rosalinde. Hennes kammerpike, Adèle, håper å kunne gå på ball hos Prins Orlofsky samme kveld. Men det nekter Rosalinde henne med begrunnelsen at hennes mann er dømt til fem dagers fengsel for å ha forulempet en politimann og at han skal begynne å avtjene straffen allerede samme dag. Alfred kommer innom som snarest og sier til Rosalinde at han kommer tilbake senere når han regner med at hennes mann har gått. Når Eisenstein kommer, kommer samtidig hans gamle venn doktor Falke inn. Han klarer å overtale Eisenstein til å bli med ham på Orlofskys ball i stedet for å begi seg til fengslet. Eisenstein blir i fyr og flamme og går for å skifte. Til Rosalindes store forbauselse kommer han tilbake i kjole og hvitt – man må sørge for å imponere sine medfanger, sier Eisenstein. Etter at Eisenstein har gått, kommer Alfred til den avtalte supeen med Rosalinde. Midt under deres tête-à-tête kommer fengselsdirektøren, Frank, for å hente Eisenstein og føre ham til fengslet. I stedet tar han med seg den uheldige og ulykkelige Alfred. Han må imidlertid gjøre gode miner til slett spill og gi seg ut for Eisenstein for å unngå å kompromittere Rosalinde.

Handlingen i andre akt foregår på festen hos prins Orlofsky.

På festen utgir Eisenstein seg for å være Marki de Renard. Han viser stor overraskelse når han møter en kvinne meget lik Adèle, Rosalindes kammerpike. Hun nekter blankt for at det er tilfellet. Eisenstein kjenner derimot ikke igjen sin kone, Rosalinde. Hun har kommet til ballet forkledd som den ungarske grevinnen Olga. Eisenstein kurtiserer henne intenst. Hun lykkes med å frata Eisenstein hans lommeur – hun vil ha det som bevis senere. For å bevise sin nasjonalitet, synger hun en ildfull csardas. Alle forenes i en drikkevise. Til slutt hjelper Eisenstein og Frank hverandre til fengslet, begge er påfallende beruset. 

Handlingen i tredje akt foregår i fengslet.

Til den berusede fangevokteren Froschs store irritasjon, slutter ikke Alfred å synge. Inn kommer Adèle som er helt overbevist om at Frank kan hjelpe henne med en karriere på scenen. Eisenstein og Frank forsøker å finne ut av mysteriet med den syngende fangen. Til slutt kommer også Rosalinde. Hun forsøker å redde sin kjære Alfred. Begge blir kryssforhørt av Eisenstein som nå opptrer som advokat. Han avslører hvem han er når Falke kommer og innrømmer at han har spilt dem alle et puss. Alle er til slutt enige om at skylden for det hele må legges på – champagnen! Operetten slutter med en jublende hyllest til denne drikk.

  • Gabriel von Eisenstein, tenor
  • Rosalinde, hans kone, sopran
  • Alfred, sanglærer, tenor
  • Adèle, kammerpike hos Rosalinde, sopran
  • Advokat Blind, tenor
  • Dr. Falke, baryton
  • Prins Orlofsky, mezzosopran («bukserolle»)
  • Frank, fengselsdirektør, bass

1. akt:

  • So muss ich bleiben (Rosalinde, Eisenstein, Adèle)
  • Trinke, Liebchen, trinke schnell (Alfred)

2. akt:

  • Chacun à son goût (Orlofsky)
  • Mein Herr Marquis (Adèle)
  • Dieser Anstand, so manierlich (Rosalinde og Eisenstein)
  • Klänge der Heimat (Rosalinde)

3. akt:

  • Champagner hat’ verschuldet (Rosalinde og hele ensemblet)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.