Flåmsbanen

Flåmsbanen med Vatnahalsen. Banen har et fall på 865 m over en strekning på bare 20 km. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Myrdal
Flåmsbana møter Bergensbanen på Myrdal.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC 2.0
Flåmsbanens tog trekkes av to lokomotiver og har krysning ved  Berekvam station.
Flåmsbanens tog trekkes av to lokomotiver og har krysning ved Berekvam station.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Flåmsbana er en sidelinje til Bergensbanen. Den følger Flåmsdalen fra Myrdal stasjon på høyfjellet (866,8 meter over havet) til Flåm stasjon (2 meter over havet) ved botnen av Aurlandsfjorden, en arm av Sognefjorden. Flåmsbana er en turistattraksjon som har stor persontrafikk, spesielt i sommermånedene. I 2019 hadde Flåmsbana nesten 940 000 reisende.

Faktaboks

Også kjent som
Flåmsbanen

For å komme gjennom den bratte og trange Flåmsdalen går banen i 21 tunneler, derav en vendetunnel (Vatnahalsen), og tunnelene utgjør mer enn 1/4 av banens samlede lengde. Lengste tunnel er Nåli (1352 meter) like nedenfor Kjosfossen.

Flåmsbana er 20,4 kilometer lang, har normal sporvidde og er elektrisk drevet. Den store høydeforskjellen mellom Flåm og Myrdal har gitt banen det største stigningsforholdet på det norske jernbanenettet med en gjennomsnittlig stigning på 42 promille for hele banen (42 meter stigning per 1000 meter strekning). Sterkest er stigningen i øvre del av banen der stigningen er opptil 55 promille. Flåmsbanen er den nest bratteste normalsporede banen i Europa.

Ved Flåm stasjon er det fra 1999 dypvannskai som kan ta i mot de største cruiseskipene. Dette har medført et oppsving i trafikken på Flåmsbana.

Historie

Flåmsbana ble vedtatt bygget av Stortinget i 1908, men det ble først i 1923 bevilget penger til byggingen, etter at man i flere år hadde drøftet ulike tekniske løsninger for anlegg og drift. Banen ble åpnet for midlertidig drift i 1940, for ordinær drift (med damplokomotiver) i 1942, men det var først i 1944 – etter at et nytt kraftverk i Kjosfossen var blitt satt i drift – at banen kunne åpnes for elektrisk drift. Ny stasjonsbygning i Flåm i privat bygg ble tatt i bruk i 1992.

Da banen ble vedtatt bygget i 1908, regnet en med et årlig passasjertall på 22 000. Trafikken skulle vise seg å bli langt høyere, særlig etter at en begynte å markedsføre den som en turistbane fra rundt 1960, blant annet som et ledd i rundturen «Norway in a nutshell». Fra sist på 1960-tallet har trafikken vist særlig vekst, og i 2013 nådde den 716 000 passasjerer. Banen hadde fra første stund også godstransport, men denne viste tilbakegang etter andre verdenskrig og ble nedlagt i 1992.

Lok og motorvogner

Flåmsbana
Flåmsbana
Flåmsbana
Lisens: CC BY SA 3.0

Til elektrifiseringen i 1944 fikk banen tre elektriske lokomotiver av type El 9, bygd spesielt for banen. Disse hadde fire bremsesystemer. I 1992 ble de opprinnelige lokene erstattet av tre ombygde lok av type El 11. Disse ble modifisert for bruk på Flåmsbana med endringer av det elektriske utstyret, bedre bremser og flere lyskastere.

Allerede i 1998 overtok lok av type El 17 driften på Flåmsbana. Her ble det ikke gjort noen endringer utover omlakkering til Flåmsbanas nye mørkegrønne farge. Samtidig fikk banen en ny generasjon personvogner, ombygd fra type B3. I perioder har det også vært brukt motorvognmateriell på banen. I tiår ble det på vinterstid brukt en motorvogn av type BM 64 fra Hardangerbanen. Senere ble det brukt motorvogner av type 69. I perioden 1992–1999 ble det på sommerstid innleid svenske motorvognsett av typen X10.

Fra 2019 er det fem lokomotiv av type El 18 som har overtatt driften på banen og har erstattet El 17. Lokomotivene kan mate energi tilbake til kontaktledningen når de bremser elektrisk. Man regner generelt, og ikke spesifisert for El 18 på Flåmsbana, at maks 5 MW teoretisk kan tilbakemates og at 20–30 prosent av dette anvendes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Geir Thorsnæs

Flåmsbanen hadde i 2013 716 000 passasjerer, 13 % flere enn året før. Dette står i et intervju Sogn Avis har hatt (publisert 02.01.2014) med Sivert Bakk,daglig leder i Flåm Utvikling som er selskapet som har det formelle driftsansvaret for banen (det trafikkmessige er satt bort til NSB). Ellers kan anførselen om at banen har "stor persontrafikk i sommermånedene" etter mitt syn misforstås i retning av at banen ikke har helårsdrift. Banen har daglige avganger hele vinteren.I siste avsnitt virker det noe uklart med "I tiår ble det på vinterstid brukt en motorvogn av type BM 64 fra Hardangerbanen. Senere ble det brukt .." Hva menes her med "senere"? I det hele tatt bør de fire siste setningene, bli klarere.Med hilsen Geir Thorsnæs(tidl. fagansvarlig for Sogn og Fjordane, dvs. i alle de fire papirutgavene av SNL)

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Geir. Gode innspill. Har du anledning til å legge inn et endringsforslag i teksten slik du mener det bør stå? Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

skrev Johannes Lundstrøm

Jeg savner oplysninger om nuværende generation af lokomotiver, der mig bekendt genererer strøm ved nedkørsel. I Fald det er korrekt synes jeg det er vigtigt også at berette, hvor stor en del af det opadkørende togs strømforbrug der hidrører fra det nedadkørende tog.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg