Faktaboks

Etymologi

trolig samme opphav som sund

Uttale

sænja

Administrasjonssenter
Finnsnes
Fylke
Troms
Innbyggertall
14 738 (2022)
Landareal
1 861 km²
Høyeste fjell
Vassbruntinden (1203 moh.)
Innbyggernavn
senjaværing/senjeværing
Målform
nøytral
Finnsnes

Kommunesenteret Finnsnes er også et regionsenter for Midt-Troms.

Finnsnes

Senja er en kommune i Troms. Kommunen ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Opprettelsen av Senja kommune var del av en landsomfattende kommunereform.

Kommunen omfatter øya Senja og halvøya mellom Gisundet og Malangen/Målselvfjorden.

Natur

Berg

Okshornan, karakteristisk fjellparti ytterst mellom Mefjorden og Ersfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Landskapet preges av fjell som er sterkt erodert under istider til et alpint landskap med spisse fjell og egger, dypt innskårne fjorder, daler og botner med steile sider. Strandflaten er lite utviklet, men gir likevel grunnlag for bosetning mange steder langs den lange kysten.

Det meste av øya Senja består av grunnfjellsbergarter som granitt og gneis. Fastlandsdelen samt den sørvestre delen av øya, øst for en linje fra Skatvika over Sørlivatnet til Kvannåsen, har mer næringsrike kambrosilurbergarter, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen til glimmerskifer, fyllitt og marmor.

Store deler av landoverflata har et svært sparsomt dekke av løsmasser. De sørøstre partiene av øya har roligere former og bredere dalbunner med en del morenemateriale. Lakselvas dalføre mellom Rossfjordvatnet og Finnfjordbotnen er en bred og velutviklet u-dal med god morene som gir grunnlag for jordbruk. Kommunen har rikelig med myr. Store myrflater finnes særlig mellom Tranøybotnen og Sørlivatnet og ved Gibostad. For øvrig har strandflaten og strandavsetningene stor betydning for bosetningen.

Den 125 kvadratkilometer store Ånderdalen nasjonalpark på sørlige delen av øya fanger det kontrastrike landskapet fra fjord til høyfjell.

Befolkning og bosetting

Lenvik

Fiskeværet Husøy på Nord-Senja ligger på en øy i Øyfjorden. Fjellene i bakgrunnen er fra venstre: Riven, Keipen, Daven, Barden og Arnakken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Bergsbotn
I fjordbotnene finnes forutsetningene for bosetting og planteliv. Fra Bergsbotn.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Senja er etter byene Tromsø og Harstad fylkets mest folkerike kommune. Kommunen har åtte innbyggere per kvadratkilometer, og med det den høyeste befolkningstettheten i fylket etter Harstad, Tromsø og Sørreisa. Folketallet har i senere år holdt seg stabilt. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 0,2 prosent, mot 3,0 prosent i Troms fylke.

På yttersida finnes bosetningen på smale striper av flatere land langs fjordene eller ved fjordbotnene, mens lange strekninger av fjordsidene er utilgjengelige og ubeboelige. I de østlige delene av kommunen mot Gisundet er terrengformene mildere, og her finner en de større tettstedene og tyngden av bosetningen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Senja. Tettstedene er til sammen 6,0 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Finnsnes 4 917 33 % 3,4 km²
Silsand 1 638 11 % 1,1 km²
Gryllefjord 325 2 % 0,3 km²
Gibostad 312 2 % 0,4 km²
Husøy 302 2 % 0,1 km²
Vangsvik 276 2 % 0,4 km²
Senjahopen 257 2 % 0,4 km²
Sum 8 027 54 % 6,0 km²

* Andelen av innbyggerne i Senja kommune som bor i tettstedet.

I tillegg finnes konsentrert bosetning i flere fiskevær og småsteder langs kysten: Vangsvika, Stonglandseidet, Hamn, Skaland og Fjordgård. Spredt bosetning finnes i første rekke i daldraget mellom Rossfjord og Finnfjordeidet på fastlandet og i dalbotner på den sørøstre delen av øya.

Næringsliv

Finnfjord
Ferrosilisiumprodusenten Finnfjord AS i Finnfjordbotnen er en betydelig virksomhet i kommunen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Arbeidsplasser i Senja (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Det vesle fiskeværet Senjahopen ligger inne i en bukt av Mefjorden på Nordvest-Senja, godt beskyttet mot storhavet.

.
Lisens: CC BY SA 4.0

Fra 1970-tallet har kommunesenteret Finnsnes utviklet seg til å bli et regionsenter for Midt-Troms, ikke minst som følge av den generelle veksten i etterspørselen etter private og offentlige tjenester og bedringen i kommunikasjon over land. Kommunesenteret har på denne bakgrunnen utviklet seg til et betydelig handels- og servicesentrum i tillegg til sin funksjon som administrasjons-, kommunikasjons- og skolesenter. Reiseliv og turisme har økende betydning, ikke minst som følge av bedre veinett på Ytre Senja.

Senja er blant de bedre jordbrukskommunene i Troms, og jordbruket baseres på fôrproduksjon og husdyrhold med kjøtt- og mjølkeproduksjon.

Fisket har stor betydning, og kommunen har flere fiskevær. Fiskeflåten består av mange mindre fartøyer som fisker i nære farvann, men også av større båter, deriblant flere trålere, som driver fiske også i fjernere farvann. Det ilandføres mer fisk i kommunen enn det fartøyer registrert i Senja fanger, noe som viser at fiskere også fra andre kommuner i stor grad lander fangsten sin her. Torsk, skalldyr og sei er de viktigste fangstslagene. Det er etablert flere oppdrettsanlegg i kommunen. I alt er ni prosent av arbeidsplassene i jordbruk og fiske (2023).

Industrisektoren er betydelig i kommunen. Næringsmiddelindustrien svarer for 60 prosent av de sysselsatte i industrien, noe som i første rekke skyldes fiskeforedling, som finnes flere steder i kommunen. Også tekstil- og verkstedindustrien er i vesentlig grad basert på fisket. En meget betydelig industribransje er metallindustri med Finnfjord AS, som produserer ferrosilisium. På Skaland ligger Skaland Graphite AS, den største bergverksvirksomheten i Troms, og en ledende internasjonal leverandør av grafitt. I alt er 24 prosent av arbeidsplassene i sekundærnæringene.

Kraftproduksjon

Senja er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Troms, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 74,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Lysbotn (i drift fra 1941), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Bergsbotn (1985) og Osteren (1936). Troms Kraft Produksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen

Samferdsel

Yttersida
Vegen langs yttersida av Senja har status som nasjonal turistveg.

Finnsnes er et viktig kommunikasjonsknutepunkt. All vegtrafikk mellom Senja og fastlandet går over Gisundbrua (1145 meter). Fra Finnsnes fortsetter fylkesveg 86 sørøstover til E6 og Bardufoss (stamruteflyplass). Finnsnes har hurtigruteanløp og hurtigbåtforbindelse, blant annet til Harstad og Tromsø.

Fylkesveg 856 går nordover til Rossfjordstraumen, hvorfra fylkesveger fortsetter videre på begge sider av Rossfjorden, og fylkesveg 855 fra Finnfjordbotn til Buktamo ved E6. På Senja følger fylkesveg 861 Gisundet nordover til Mefjordbotn, der fylkesveg fortsetter videre til Fjordgard. Fylkesveg 86 mot Gryllefjord og Torsken er hovedforbindelsen mellom kommunesenteret og yttersida.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Finnsnes ligger Senja videregående skole. Silsand har Senter for psykisk helse og rusbehandling for Midt-Troms, underlagt Universitetssykehuset Nord-Norge, med blant annet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

Senja hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Målselv, Salangen og Sørreisa.

Senja kommune tilsvarer soknene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy i Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme.

Historikk og kultur

Skrolsvik

Fiskeværet Skrolsvik, på sørspissen av Senja, med en gammel, intakt landhandel med 1800-tallsinteriør.

Av /NTB Scanpix ※.

På Skaland ligger Berg kirke. Her virket Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, fra 1961 til 1965. Lenvik kirke i Bjorelvnes er en korskirke i tre, bygd i 1879. Torsken kirke fra 1784 er en korskirke bygd i tømmer, restaurert i 1967. Kirken har en del særpreget inventar, blant annet en altertavle bestående av et krusifiks som trolig er fra 1500-tallet. Gryllefjord har kapell fra 1902; her er reist minnestøtte over 13 fiskere som mistet livet på Svensgrunnen utenfor Senja i 1943. På Tranøya har det vært kirke helt siden rundt 1270. Stonglandet kirke er en langkirke i tre fra 1896.

I Gryllefjord arrangeres årlig en havfiskefestival, Senjafestivalen. Fylkesveg 86 til Gryllefjord er Nasjonal turistvei. Fiskeværet Hamn på utsida fikk allerede i 1882 elektrisk lys fra et lokalt verk, ett av verdens to første kommersielle vannkraftverk. På Finnsnes har NRK Troms lokalkontor.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet viser i mørkeblått grønt nordlys oppe og sølv fjell nede.

Kart

Kart over Senja kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg