Fjernskriver melding-sentral – tape relay center (TRC)

I tradisjonelle meldingstjenester internt i store desentrale bedrifter, i forsvaret og forvaltningen og i offentlige telegramtjenester ble punkt-til-punkt telegraflinjer med tilhørende fjernskrivere ført sammen til knutepunkter, der mottatte meldinger kunne sorteres og sendes videre (”store-and-forward” system). Meldingen fra en linje ble punsjet ut på hullbånd (”punched tape”), og hullbåndet ble av en operatør flyttet og sendt videre i fjernskriveren på neste linje, i retning mot sluttmottakeren.

 

Meldingen måtte skrives opp i et bestemt format, med blant annet nettverkadressene til avsender og  mottaker(e). Identitet og tidsstempel måtte tilføyes av hvert meldingsenter som ble passert underveis i nettet. Lange meldinger kunne deles opp (”fragmenteres”) og påføres koder for sammenheng, for deretter å videresendes separat, eventuelt via alternative transportveier. Linjenettverket kunne gjerne være koplet i maskekonfigurasjon, for å sikre alternativ fremkommelighet ved linjefeil eller overbelastning av trafikk. Regler for kvitteringer, gjentakelser og prioriteringer av meldinger, med mer var gitt i spesifiserte prosedyrer (”protokoller”), slik som ACP127 (”Allied Communication Procedure”) for NATO.

Etter at datateknologien var tilgjengelig ble funksjonene til TRC automatisert, gjerne uten å endre stort på de manuelle prosedyrene. Senere ble meldingstjenestene overtatt av moderne datakommunikasjon. Nye standarder ble etablert for meldingsentralene (”Message Handling Systems”, MHS), slik som rekommendasjonen X.400 fra Den internasjonale teleunionen (ITU) for sikker dokumentoverføring, eller diverse e-posttjenester via Internett eller andre datanett. Mest vanlig er nå ”Simple Mail Transfer Protocol”, SMTP.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.