Fishers regel er en teori innen utviklingslæren som viser at hos tokjønnete individer som parrer seg, vil det vanligvis bli reprodusert like mange hannlige som hunnlige avkom. Hvert kjønn bidrar med halvparten av genene i alle generasjoner, slik at over tid vil kjønnsproporsjonen alltid trekke mot 1:1, selv om det i perioder kan være avvik fra dette forholdet. Prinsippet har blitt teoretisk vist av statistikeren og biologen Ronald A. Fisher i The genetical theory of natural selection (1930).

Faktaboks

Også kjent som

Fishers prinsipp

Forklaring

Kjønnsforhold 1:1 er en evolusjonær stabil strategi. Charles Darwin viste at for kjønnete dyr forkommer de to kjønn i ca likt antall (1:1, eller 50:50), Men hvorfor? Det var Fisher som fant forklaringen.

Alle fødte har bare en far og en mor, og total reprduksjonssuksess målt som antall etterkommere (avkom) vil være likt for hunner og hanner. Det kjønnet som har færrest individer har størst reproduktiv suksess. Man må ikke bare se på antallet, men på hva foreldrene investerer i mat og energi på å oppfostre hanner og hunner. Forskjellig dødlighet i det hannlige og hunnlige avkommet vil gi et lite avvik fra 50:50, for eksempel hos mennesker fødes det noen flere gutter enn jenter siden guttebarn er mer utsatt for ulykker før de når reproduktiv alder. I Norge er ifølge SSB kjønnsratio for nyfødte gutter/jenter omtrent lik 1.06.

Hos sosiale insekter som bier er det et avvikende kjønnsratio, men her teller ikke antallet sterile hunner, bare antall droner og dronninger. Det blir laget flere dronninger, men den første dronningen dreper de andre dronningene. En bisverm er en datterkoloni som opererer som en reproduktiv enhet, bestående av en dronning og mange arbeidere.

50:50 forholdet gjelder også for dyr med harem, for eksempel hvalross, elefantsel og hjort.

Noen krepsdyr og fisk har mulighet til å skifte kjønn under utviklingen. I moderne husdyrdrift med kunstig inseminering er antall hanndyr betydelig redusert, men i avkommet forventer man et kjønnsratio 50:50.

Avvik: Trivers-Willard-hypotesen

Trivers-Willard-hypotesen sier at en organisme har evne til å endre kjønnsratio i avkommet avhengig av hunnens kondisjon og livsbetingelser, og dette er med å forklare avvik fra et 1:1 kjønnsratio. Robert Trivers og Dan Willard utviklet hypotesen for pattedyr, spesielt hjortedyr, hvor det er evolusjonsbiologisk gunstig å investere i hannlig avkom hvis mordyrets kondisjon er bra, og i hunnlig avkom hvis mordyrets kondisjon er dårlig. Foreldrenes kondisjon påvirker dessuten avkommets levedyktighet.

For polygyne arter (av gresk poly-, 'mange', og -gyne, 'hunner') vil en hann kunne befrukte mange hunner, men en konkurransesvak hann i dårlig kondisjon får få avkom. For polyandrøse arter (gresk poly-,'mange', -aner. 'hanner') vil en hunn kopulere og parre seg med flere forskjellige hanner, med tilhørende spermkonkurranse. Hos sekvensielle hermafroditter vil organismen være ett kjønn tidlig i livet, og et annet kjønn seinere i livet. De fleste planter er hermafroditter, men Trivers-Willard-hypotesen kan også gjelde tokjønnete planter, hvor små frø gir mest hunnplanter, og store frø mest hannplanter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dawkins, Richard: River out of Eden. A darwinian view of life. Weidenfeld & Nicholson, 1995
  • Trivers RL & Willard DE: Natural selection of parental ability to vary the sex ratio of offsping. Science 179 (4068) ( 1973) 90-92.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg