reindrift i Finnmark

Reindriftsnæringen i Finnmark har utviklet seg fra jakt på villrein til man på 1500- og 1600-tallet gikk over til tamreindrift. Selv om Finnmark, samer og reindrift er knyttet nært sammen i manges bevissthet, er ikke reindrift sysselsettingsmessig noen dominerende næring. I 2015 var det 664 årsverk i reindriften i fylket fordelt på 375 siidaandeler (tidligere kalt driftsenheter). Sysselsettingen har siden sist i 1990-årene vist svak nedgang; mens antall rein har variert.

Det var 145 300 tamrein i Finnmark i 2015. Reindriftsnæringen utøves over store områder med sesongmessige flyttinger hvor vinterbeitene er i innlandet og sommerbeitene ved kysten. Tidligere var det vanlig at samene flyttet sammen med reinen, men nå er reindriftssamene bofaste, hvor bare reingjeterne deltar under selve flyttingene. Det er imidlertid ikke uvanlig med et sommerbosted ved kysten der sommerbeitene er.

Vest-Finnmark reinbeiteområde har et areal på 24 400 km² og omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms fylke. Øst-Finnmark reinbeiteområde har et areal på 30 700 km² i området fra Karasjok i vest til grensa mot Russland i øst.

Stasjonære reinslakterier finnes i tettstedene Karasjok og Kautokeino, som også har reindriftsskole. For å hindre at rein krysser riksgrensene er det reist gjerder langs grensene mot Finland og Russland.

Selv om reinen i stor grad utnytter land som er lite produktivt, har det de senere år blitt et stadig større press på å utnytte reindriftsområdene til andre formål, og det har vært konflikter blant annet med jordbruk, vannkraftutbygging, mineralutvinning og Forsvarets aktiviteter. Slikt tap av beiteland til konkurrerende arealbruk ser reineierne på som reindriftens hovedproblem. Staten derimot insisterer på at reintallet er for høyt i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Staten har siden 1970-tallet forsøkt å effektivisere og modernisere reindriften ved bruk av subsidier blant annet for å endre sammensetningen av flokkene til hovedsakelig å bestå av simler som produserer kalver for slakt samme år. Et lite antall bukker skal kun tjene til reproduksjon. Reineierne hevder imidlertid at bukkene også har mange andre roller i flokken som å grave gjennom snø og is for å gjøre beitene tilgjengelige for resten av flokken. Dette illustrerer noe av konflikten i virkelighetsoppfatning som i dag eksisterer mellom den norske staten og reindriften i Finnmark som en samiske tradisjonbasert næring.