Faktaboks

Finn Rønne

Finn Ronne

Født
20. desember 1899, Horten
Død
12. januar 1980, Bethesda, Maryland, USA
Virke
Norskamerikansk polarforsker
Familie

Foreldre: Seilmaker og polfarer Martin Richard Rønne (1861–1932) og Maren Gurine Gulliksen (f. 1863).

Gift 18.3.1944 med Edith («Jackie») Maslin (13.10.1919–), datter av forsikringsagent Charles Jackson Maslin (1897–1961) og Elizabeth Viola Parlett (1896–1982).

Finn Ronne
Av .

Finn Rønne var en norsk-amerikansk polarforsker, sønn av av Martin Rønne. Finn Rønne deltok på Richard Byrds Antarktis-ekspedisjoner fra 1933 til 1935 og 1939 til 1941.

Tidlig liv

Finn Rønne vokste opp i Horten som nest yngst av 7 barn. Hans far var Martin Rønne som deltok blant annet på to av Roald Amundsens ekspedisjoner, til Sydpolen 1910−1912 og med Maud gjennom Nordøstpassasjen 1918−1920. I barndommen og tenårene ble Finn derved kjent med historier om utforskingen av polområdene og han fikk personlig kontakt med flere av de store polfarerne. Etter maskiningeniørutdanning i Horten og en tur til sjøs som ingeniørassistent emigrerte han i 1923 til USA. Han ble amerikansk statsborger i 1929 og endret sitt navn til Ronne.

Til USA

Som en erfaren polarmann deltok Martin Rønne i den første av Richard E. Byrds ekspedisjoner til Antarktis 1928−1930. Hans deltakelse var såpass vellykket at Byrd ønsket at sønnen Finn skulle delta på den neste ekspedisjonen 1933−1935. Rønne arbeidet da som maskiningeniør, men han ble med som skiekspert og hundekjører. Byrds base, som ble kalt Little America, var etablert i samme område som Amundsens Framheim hadde stått. Rønne gjennomførte lange og strabasiøse sledeturer og var med på å opprette den berømte «fremskutte basen» der Byrd overvintret alene i 1934.

I 1939 planla Rønne sin egen Antarktisekspedisjon, men planene ble plutselig overtatt av Byrd og ble utvidet til å omfatte en stor offentlig ekspedisjon 1939−1941 under Byrds ledelse, med Rønne som nestkommanderende. Han ledet East Base i Palmer Land og foretok blant annet en 2034 kilometer lang kartleggingssledetur på 84 dager.

Under andre verdenskrig hadde Rønne ansvar for vedlikeholds- og reparasjonsskip. Han ble løytnant i den amerikanske marinen i 1941 og senere kaptein. Sommeren 1946 var han i kanadisk Arktis og Nordvestgrønland for å finne lokaliteter for værstasjoner og Thule Air Base (nå Pituffik lufthavn). Han hadde tro på at små ekspedisjoner til Antarktis var langt mer effektive enn store, og satte i gang på ny med å planlegge sin egen. Det var nære på at også denne ble slukt i en offisiell ekspedisjon.

Egne Antarktisekspedisjoner

Rønne ledet en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis fra 1946 til 1948 (The Ronne Antarctic Research Expedition). Han fikk låne skip og fly av det amerikanske Forsvaret og dro med 23 deltakere til den gamle East Base i Marguerite Bay på vestkysten av den Antarktiske halvøy. Denne hovedbasen ble omdøpt til Oleana Base etter Ole Bulls norske samfunn i Pennsylvania, Oleana. Både Finns kone Edith, kalt Jackie, og Jenny Darlington, kona til en annen av deltakerne, ble med spontant før ekspedisjonen forlot Sør-Amerika. De skal således ha vært de første kvinner til å overvintre i Antarktis. Det første US postkontor i Antarktis ble åpnet med Rønne som postmester. Et større vitenskapelig program ble gjennomført, og et stort område ble kartlagt fra fly. Edith Ronne Land ble gitt som navn til det Rønne trodde var et landområde innenfor iskanten han oppdaget fra luften. I 1957–1958 viste det seg å være en enorm isshelf, som da fikk navnet Ronne Ice Shelf, fremdeles etter Rønnes kone. Ronne Entrance ved George VI Sound ble oppkalt etter far og sønn i 1940.

I 1956–1958 var Rønne, nå kommandørkaptein i Naval Reserve, tilbake som militærsjef og vitenskapelig leder på Ellsworth Station ved sørenden av Weddellhavet i forbindelse med Det internasjonale geofysiske år 1957−1958. Igjen ble store landområder kartlagt fra luften. Rønne annekterte stadig nye landområder for USA, men disse ble aldri stadfestet. Han var antakelig den mest bereiste av alle antarktiske utforskere frem til da. I 1961 var han blant de spesielt inviterte til Amundsen/Scott-jubileet på Sydpolen.

Etter at han ble pensjonert fra marinen i 1963, fortsatte Rønne med artikler og foredrag om Antarktis, og han var reiseleder for et turistcruise til Svalbard. Han ble utnevnt til ridder av Den kongelige norske St. Olavs Orden i 1965 blant annet som anerkjennelse for at han også som amerikansk statsborger alltid fremhevet den norske innsatsen i Antarktis.

Utgivelser

  • Antarctic Conquest. The story of the Ronne Expedition 1946–48, New York 1949 (norsk utg. Erobring i Antarktis. Historien om Rønne-ekspedisjonen 1946–48, overs. av J. R. Sverdrup, 1950)
  • Antarctic Command, Indianapolis 1961
  • Antarctica, my destiny. A personal history by the last of the great Polar explorers, New York 1979

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg