Fily Dabo Sissoko

Faktaboks

Fily Dabo Sissoko
Uttale
sissˈoko
Født
1897
Død
30. juni 1964

Fily Dabo Sissoko var en forfatter og politiker fra Mali. Som politiker var han tilhenger av at landet hadde nære forbindelser med Frankrike. Da Mali ble selvstendig, kom han i konflikt med landets sosialistiske styre, og han døde som politisk fange. Sissokos forfatterskap er omfattende og variert, men han er særlig kjent for sin prosalyrikk og sine selvbiografiske skrifter.

Lærer fra høvdingslekt

I store deler av Sissokos levetid het landet han kom fra Fransk Sudan. Sissoko var av høvdingslekt. Høvdingene hadde ikke bare hatt stor makt i Mali før landet ble en fransk koloni. Også under kolonitiden var det et godt forhold mellom en del høvdingætter, blant annet Sissokos slekt, og den franske kolonimakten. I 1960 gikk det franske koloniveldet i oppløsning. Det oppstod da sterke motsetninger mellom mange representanter for den gamle høvdingklassen og de nye makthaverne.

Det er usikkert når Sissoko ble født: Man har gjerne gått ut fra at fødselsåret hans var 1900, men mange forskerne mener i dag at han ble født i 1897. Han fikk forholdsvis lite skolegang sammenliknet med mange afrikanske forfattere fra samme generasjon. Enkelte av biografene hans ser på ham som nærmest autodidakt: Etter grunnskolen gikk han en tid på en videregående skole i Senegal, men han sluttet lenge før eksamen. Likevel fikk han senere arbeid som lærer på skolen der han hadde vært elev.

Politiker

Fra 1933 hadde Sissoko ulike politiske verv, først lokalt; senere også nasjonalt. Under andre verdenskrig deltok han i den franske motstandsbevegelsen. I 1948 var han en kort tid statssekretær i en fransk regjering ledet av Robert Schuman.. Han var representant i den franske nasjonalforsamlingen for Fransk Sudan fra 1946 til 1956. Men i et valg i 1957 ble det konservative og franskvennlige partiet han tilhørte, slått av det sosialistiske partiet til Modibo Keïta.

Keïta ble president i det selvstendige Mali i 1960, og han fikk Sissoko fengslet to år senere, angivelig for forsøk på å destabilisere landet. Sissoko ble først dømt til døden, men dommen ble etter en tid omgjort til livsvarig fengsel. Omstendighetene rundt Sissokos død sommeren 1964 er fremdeles uklare, og flere forskere mener at han i virkeligheten ble henrettet.

Fanebærer for det svarte Afrika

Sissoko var aktiv som skribent fra han var ung og til han ble fengslet i 1962. Han skrev i mange forskjellige sjangere.Det virker som han som ung særlig ville utforske og dokumentere kulturen i sitt land og vise hvilke verdier den rommet. Senere ble han mer opptatt av også å fremstå som en original skjønnlitterær forfatter. Både essayene og prosalyrikken hans viser hvor hvor interessert han var av overleveringene fra det gamle Mali–kongedømmet og av den muntlige litterære tradisjonen i landet.

Blant Sissokos tidligste essayer kan nevnes La Politesse et la civilité des Noirs (1936, «De svartes høflighet og dannelse») og Les Noirs et la culture (1950, «De svarte og kulturen» ). Crayons et portraits (1953, «Skisser og portretter») er skildringer av typer fra Mali, inspirert av Les Caractères av den franske forfatteren Jean de La Bruyère,

Litteratur i mange sjangere

Etter hvert ble poetisk prosa den viktigste litterære formen for Sissoko. I 1953 utgav han Harmakhis, poèmes du terroir africain («Harmakhis, dikt fra den afrikanske landsbygden»). To år senere kom Sagesse noire, sentences et poème malinkés, («Svart visdom, malinkesiske visdomsord og dikt») som bygger på folkediktning fra Mali. En av de viktigste samlingene hans er Poèmes de l'Afrique noire, (1963, «Dikt fra det svarte Afrika»). Posthumt utkom Les Jeux du destin (1970, «Skjebnens spill»).

I 1956 utgav Sissoko en roman: La Passion de Djimé («Djimés lidenskap»). Boken handler om griotene, de offentlige sangerne eller skaldene som hadde vært så viktige i Malis kultur. Enkelte kritikere har ment at denne boken tar opp i seg så mange ulike stilelementer at det går ut over kvaliteten. La Savane rouge (1962, «Den røde savannen»). oppnådde større anerkjennelse. Den er en selvbiografi som dekker forfatterens liv fra 1936 til 1960. Uttrykksformen her er inspirert av den muntlige litteraturen fra Mali, Mot slutten av sitt liv utgav Sissoko også flere essayer om den politiske utviklingen i Afrika.

En særegen reiseskildring

Et av Sissokos viktigste verker er Au-dessus des nuages, de Madagascar au Kenya ,(«Over skyene, fra Madagaskar til Kenya»). som utkom posthumt i 1970. Dette er en reiseskildring i prosalyrisk stil. Reiseskildringen er en sjanger mange afrikanske forfattere har benyttet seg av. Men deres bøker har stort sett alltid skildret afrikanere som reiser til Europa. Sissoko er en av de første afrikanske forfatterne som skildrer en reise til fremmede og ukjente områder på hans eget kontinent. Tidligere har slike reiser stort sett blitt skildret av europeere. Selv om Sissoko ikke representerer den anti–europeiske holdningen man finner hos en del andre afrikanske forfattere på denne tiden, er det tydelig at han vil betrakte og beskrive sitt kontinent som en forfatter som hører hjemme på det, og ikke som en person som kommer utenfra.

De første årene etter Sissokos død var biografene hans først og fremst opptatt av hans betydning som politiker og av hans tragiske skjebne. Senere har kritikerne blitt stadig mer interessert i hans innsats som forfatter. Han regnes i dag som en viktig og udogmatisk representant for négritude–bevegelsen i afrikansk litteratur.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg