Den første filmvisning i Nederland fant sted 6. juni 1896. En viss produksjon av aktualitetsfilmer kom i gang, og en kort fiksjonsfilm ble laget 1902 av brødrene Albert og Willy Mullens. De første produksjonsselskapene, bl.a. Hollandia-selskapet, ble etablert i tiden før første verdenskrig og drev produksjon av korte melodramaer og farser. I 1927 ble den idealistiske organisasjonen Film Liga startet av bl.a. Joris Ivens med den hensikt å produsere og distribuere kvalitetsfilmer utenfor den vanlige importen. Ivens ble hovedfiguren i en dokumentarfilmbevegelse som også talte navn som Mannus Franken, Jan og Max De Haas og Gerhard Rutten. Ivens fikk snart hele verden som virkefelt, og ble sin generasjons ledende dokumentarist. I 1930-årene stod en håndfull tyskere i eksil for en viss spillefilmproduksjon: Friedrich Zelnik med Vadertje Langbeen (1937), Ludwig Berger med Pygmalion (1937) og Jaap Speyer. Charles Van der Linden laget Jonge Harten (1936).

I etterkrigstiden fikk den nederlandske dokumentartradisjonen en forsterkning i form av Bert Haanstra, som vant Oscar med sin skildring av et glassblåserverksted, Glas (1958). På spillefilmsiden fikk Haanstra suksess med Fanfare (1958). Fons Rademakers fikk internasjonal oppmerksomhet med Dorp aan de Rivier (1957) og Als Twee Druppels Water (1963), og ble en sentral regissør i tiårene fremover. Han fikk vid internasjonal distribusjon med Max Havelaar (1976), og vant Oscar-pris for De Aanslag (1987). Paul Verhoeven, etter en håndfull filmer i hjemlandet med titler som Keetje Tippel (1975) og De vierde man (1983), ble suksessregissør i Hollywood. Også fotografen og regissøren Jan De Bont er virksom i amerikansk film.

I 1980- og 1990-årene har nederlandske filmer ofte fått internasjonal distribusjon. Blant de fremste regissørene bør nevnes George Sluizer med Spoorlos (1989), Jos Stelling med De Wisselwachter (Sporveksleren, 1987), Dick Maas med Flodder (1987) og Amsterdamned (1988) og Alex van Warmerdam med Abel (1986) og De Noorderlingen (1990). Marleen Gorris vant Oscar-pris med Antonias Line (1995). På den internasjonale arena finnes også skuespillere som Rutger Hauer, Jeroen Krabbe og Johanna ter Steege. Theo van Gogh ble myrdet 2004 av en religiøs ekstremist etter fjernsynsvisningen av hans islamkritiske dokumentar Submission: Part I (2004).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.