Hongkong var i mellomkrigstiden Kinas filmby nummer to etter Shanghai, med en stor produksjon av folkelige spillefilmer på kantonesisk for det asiatiske markedet. Da kommunistene kom til makten i Kina, fikk Hongkong dette markedet for seg selv. Hongkong ble en av verdens største filmprodusenter og et av de få stedene hvor den hjemlige produksjonen utkonkurrerte den amerikanske importen.

Produksjonen kom i 1960-årene opp i cirka 300 filmer og over 90 millioner solgte billetter per år. Ledende produsenter var brødrene Run-Run Shaw (1907–2014) og Runme Shaw (1901–1985). I 1970-årene kom en bølge av «karate»-filmer som skapte et gjennombrudd på vestlige markeder, og særlig populær ble skuespilleren Bruce Lee med Fist of Fury (1972) og Enter the Dragon (1973). Den mer filosofisk anlagte A Touch of Zen (1975), i regi av King Hu, vant Grand Prix ved filmfestivalen i Cannes.

I 1980-årene vant Hongkong-sjangerne ny popularitet i Vesten, med en ny generasjon regissører og filmstjerner som Jackie Chan og Chow Yun-Fat. Selskapet Golden Harvest ble en sentral produsent. Blant regissørene kan nevnes John Woo med A Better Tomorrow (1986) og The Killer (1989), Tsui Hark med Peking Opera Blues (1993), Wong Kar-wai med Chung King Express (1995), og Johnny To og Ka-fai Wai med Running on Karma (2003). I 1990-årene var produksjonen cirka 150 filmer per år, men den har etter årtusenskiftet falt til under hundre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg