Film i Østerrike

Artikkelstart

Den første østerrikske filmen ble produsert i 1908, og det første betydelige filmselskapet, Sasha-Film, ble grunnlagt i 1914. To ungarere, Sándor Korda (senere britisk produsent under navnet Alexander Korda) og Miháli Kertész (den fremtidige Hollywood-regissøren Michael Curtiz), var de første ledende regissørene. Begge utvandret i 1920-årene, og den østerrikske filmhistorien ble i stor grad preget av at nabolandet Tyskland og den dominerende amerikanske filmindustrien lokket til seg talentene: Fritz Lang, G. W. Pabst, Josef von Sternberg, Erich von Stroheim, Billy Wilder, Otto Preminger og Fred Zinnemann laget knapt film i hjemlandet.

I 1930-årene var Willi Forst den sentrale regissøren og skuespilleren, med filmer som Maskerade (1934) og Bel ami (1939). Den tysk-franske mesteren Max Ophüls laget Liebelei (Kjærlighetslek, 1933).

Blant 1950-årenes nye navn var Kurt Steinwender og Peter Kubelka. Senere kom Axel Corti, som imidlertid fikk sine største suksesser på fjernsyn. Niki List fikk internasjonal distribusjon med Müller's Büro (Møllers byrå, 1985).

Fra 1990-årene er Michael Haneke et stort navn internasjonalt, med filmer som Funny Games (1997), Pianolærerinnen (2001), Det hvite båndet og Amour (2012). De to sistnevnte vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og Amour vant også Oscar for Beste ikke-engelskspråklige film. Haneke lager stort sett film i Frankrike, mens Ulrich Seidl – den andre, store østerrikske filmskaperen etter 1990-tallet – lager film i hjemlandet.

Statlig finansiering kanaliseres gjennom filminstituttet, med fjernsynsselskapet ORF som en viktig medspiller. ORF gjenåpnet i 1995 i det gamle studioanlegget på Rosenhügel i Wien etter renovering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg