filippinerkrokodille

Hannen kan bli 2,4-2,7 m lang, i sjeldne tilfeller 3 m. Hunnen er mindre. Den er gyllenbrun med mørke flekker og mørke striper på halen. Den har relativt bred snute, kraftig nakke og et velutviklet ryggpanser. Arten ligner mye på ny-guineakrokodille.

Filippinerkrokodillen holder til i ferskvannsumper, små innsjøer og dammer, samt i mindre elver.

Tidligere fantes arten over hele Filippinene. Nå finnes det bare restpopulasjoner på enkelte av øyene: Mindoro, Negros, Mindanao og Luzon.

Kritisk truet. Det er estimert at mindre enn 200 individer i dag lever i vill tilstand. Årsakene til sammenbruddet i bestanden er tidligere jakt på grunn av skinnet og ødeleggelse av leveområdene. Med den begrensede utbredelsen den har, de små og fragmenterte populasjonene, den ineffektive forvaltningen og den generelt negative holdningen til krokodiller blant lokalbefolkningen, er det stor sannsynlighet for at arten vil dø ut i vill tilstand. Det er nå satt i gang et begrenset oppdrett av filippinerkrokodiller i fangenskap med planer om utsetting i naturen.

Arten er trolig en generalist som spiser det meste fra virvelløse dyr i vann til små virveldyr.

Filippinerkrokodillen bygger reirhauger, som er ca. 0,5 m høye og 1,5 m brede. Her legges 7-20 egg som klekkes etter ca. 85 dager. Hunnen viser en viss grad av omsorg for avkommet.

• krokodiller

• Filippinerkrokodille i Encyclopedia of life