Filippinenes utenrikspolitikk

Filippinene er medlem av FN og blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den asiatiske utviklingsbank, APEC, ASEAN, Colombo-planen og G 77.

Filippinenes utenrikspolitikk har tradisjonelt vært dominert av forholdet til USA. Filippinene var en amerikansk koloni fra 1898 til 1946 (med unntak av 1940–1942, da de var okkupert av Japan). Under Marcos-regimet (1965–1986) støttet Filippinene USAs politikk i Vietnam og deltok i Vietnamkrigen med en ingeniørbataljon på USAs side. USA trakk seg i 1992 ut av sine militærbaser i landet, deriblant flåtebasen Subic Bay og flybasen Clark, etter at senatet i Manila hadde avslått et tilbud om forlengelse. Tilbaketrekningen markerte slutten på nesten 100 års militært nærvær. Det militære samarbeidet fikk i 1998 en ny start, med en avtale om årlige fellesøvelser. Filippinene har siden 2001 sluttet opp om USA i «krigen mot terror». USA har tidvis hatt flere hundre militære rådgivere i landet for å trene Manila-hæren, blant annet i Abu Sayyaf-geriljaens kjerneområde lengst i sør.

Diplomatisk forbindelse med Kina ble etablert i 1976. Filippinene har vært i langvarig konflikt med Kina om enkelte av Spratlyøyene, som begge land gjør krav på. De to landene har i senere år styrket de bilaterale forbindelsene, og forpliktet seg i 2000 til å finne fredelige løsninger på regionale konflikter. Etter Marcos-regimets fall har Filippinene lagt økende vekt på å styrke forbindelsene med Europa og land i Midtøsten, men først og fremst med asiatiske naboland gjennom samarbeidsorganisasjonen ASEAN.