Filippinenes flagg
Filippinenes krigsflagg

Filippinenes flagg er delt i tre felter: innerst en hvit likesidet trekant med stangen som grunnlinje, i midten belagt med en gyllen sol og med en gyllen femtagget stjerne i hvert av hjørnene. Solens 8 stråler symboliserer de 8 provinsene som gjorde opprør mot det spanske koloniveldet i 1898. Utenfor trekanten to like brede horisontale felter i blått og rødt (regnet ovenfra). Når landet er i krig, heises flagget med det røde feltet (for mot og tapperhet) øverst.

Flagget ble tegnet av landets første president Emilio Aguinaldo og første gang heist 28. mai 1898 etter seieren over spanske tropper i slaget ved Alapan. Det ble vedtatt 12. juni samme år da landets selvstendighet ble proklamert. I august 1898 inntok tropper fra USA Manila og etablerte amerikansk militærstyre. Dette utløste den filippinsk-amerikanske krig fra 1899 til 1902, etterfulgt av geriljakrig til 1913. Flagget med rødt felt over blått ble første gang heist 4. februar 1899 av filippinske tropper.

Republikken Filippinene ble proklamert ved grunnloven av 21. januar 1899, men ble avviklet etter at president Aguinaldo ble tatt til fange 23. mars 1901. Flagget ble i 1907 forbudt i områder okkupert av USA, men igjen tillatt fra 30. oktober 1919.

Riksvåpenet

Filippinenes riksvåpen
Våpenet ble innført av landets tredje republikk 4. juli 1946. Skjoldet er tredelt som flagget, med solen i et hvitt hjerteskjold. I blått felt USAs ørn og i rødt felt Léons gylne løve som symboler for historisk kolonistyre.
Filippinenes riksvåpen vedtatt 1998, men ikke bekreftet

Riksvåpenet ble antatt i 1946. Skjoldet er tredelt. Det hvite skjoldhodet er belagt med tre gylne femtaggede stjerner; resten av skjoldet er kløvd i blått og rødt, det blå feltet belagt med en gyllen ørn med utspilte vinger og det røde feltet med en gyllen løve. Våpendyrene symboliserer henholdsvis USA og Spania, landets tidligere koloniherrer. Midt på skjoldet er et ovalt hvitt felt med en gyllen sol. Under skjoldet løper et tekstbånd med statens navn på filipino (tagalog).

Landets navn i nasjonalspråket ble vedtatt i loven Republic Act 8491 av 12. februar 1998, ved jubileet for hundre års selvstendighet. Denne loven bestemte også at de tidligere kolonimaktenes symboler skulle fjernes fra våpenet, så de nedre feltene bare skulle være i blått og rødt. Kongressen bestemte samtidig at den siste bestemmelsen skulle bekreftes ved en folkeavstemning før den trådte i kraft, men den er aldri blitt avholdt. Derfor blir den nye versjonen sjelden brukt, og i praksis bare våpenet fra 1946.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg