Skole og utdanning på Filippinene

Filippinske barn i femårsalderen starter utdanningen med ett år obligatorisk barnehage før de går seks år i barneskolen. Utdanningstilbudet er gratis for foreldre som velger offentlige skoler. Fagene det undervises i på barneskolen er blant annet filipino, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, Filippinenes historie og kultur, kroppsøving og kunst. De første årene i barneskolen brukes barnas morsmål som undervisningsspråk i de områdene der disse er lingua franca. Det finnes 19 godkjente minoritetsspråk av over 100 språk som er i bruk i landet. Fra fjerde trinn blir engelsk og filipino innført som undervisningsspråk, og disse språkene brukes utenlukkende som undervisningsspråk i ungdomsskolen og videregående opplæring.

Så å si alle filippinske barn (98 prosent) begynner på barneskolen. Om lag 79 prosent av de fattigste elevene fullfører barneskolen (2018). Majoriteten av elevene (94 prosent) fortsetter på ungdomsskolen. Blant de fattigste barna gjelder dette 83 prosent ifølge tall fra 2018. Om lag 81 prosent av barna fullfører ungdomsskolen, mens dette gjelder kun om lag halvparten (52 prosent) av de fattigste barna (2018).

Ungdomsskolen kalles for Junior high school i landet. Fagene er de samme som i barneskolen. Elevene må bestå både enkelte skolefag og oppnå en høy nok gjennomsnittskarakter for å kunne fortsette til neste trinn, ellers er de nødt til å gå et skoleår om igjen. Elever som ønsker å gå videre med en teknisk eller yrkesrettet utdanning, kan ta såkalte Technology and Livelihood Education-fag i ungdomsskolen.

Videregående opplæring, Senior high school, er spesialisert og elevene kan velge mellom fire ulike linjer: en akademisk linje, en teknisk-yrkesfaglig linje, en idrettslinje og en kunst- og designlinje. De to sistnevnte linjene har forholdsvis få plasser. Alle elever må ta 15 fag fra sju ulike områder, som språk, litteratur, kommunikasjon, matematikk, filosofi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Ved slutten av videregående opplæring får elevene et vitnemål som gir dem mulighet til å søke seg videre til universitet.

Private videregående skoler må følge statlige læreplaner. I 2014 gikk 18 prosent av elevene på private videregående skoler, samtidig som omtrent 40 prosent av alle videregående skolene i landet var private.

78 prosent av elevene fullfører videregående opplæring (2018). I likhet med grunnskolen har elevenes sosioøkonomiske bakgrunn betydning for hvorvidt elevene fullfører utdanningen. Blant de rikeste elevene fullfører 94 prosent, blant de fattigste kun 48 prosent (2018).

Filippinske elever deltok i PISA-undersøkelsen fra 2018. Elevene skåret svært lavt med tanke på lese- og skriveferdigheter (siste plass blant 76 deltakerland), matematikkunskapene (plass 75 av 77 deltagende land) og naturfag (plass 76 av 77 deltagende land). Den gjennomsnittlige klassestørrelsen var svært stor, 44 elever per klasse for 15 år gamle barn (plass 1 av 77 deltagende land), og det var vanlig å oppleve mobbing (64,9 prosent av elevene opplevde mobbing flere ganger i måneden, plass 1 av 75 deltakende land).

Elever som går på en teknisk-yrkesfaglig linje har mulighet til å velge blant mer enn 2000 studieprogrammer (2015). En stor majoritet av elevene (95 prosent i 2016) fullfører utdanningen. Elever på ungdomsskolen og videregående kan oppnå nivå 1 og 2 av de teknisk-yrkesfaglige programmene og kan senere fortsette med utdanningsnivå 3 til 5 samt diplomutdannelsen. Nivå 1 til 5 inneholder i hovedsak praktisk utdanning. Diplomutdannelsen er i større grad teoretisk og tilbys ofte ved universiteter.

Elever som er uteksaminert med en teknisk-yrkesfaglig utdanning må søke om ny sertifisering og registrering hvert femte år. Hvis kunnskapskravene har endret seg i mellomtida vil elevene som søker evalueres med bakgrunn i disse.

Antallet høyere utdanningsinstitusjoner har økt betraktelig fra om lag 1776 i 2007 til 1963 i skoleåret 2018/2019. Om lag 242 av disse institusjonene er offentlige og resten private. Av de private høyere utdanningsinstitusjoner blir 353 drevet av trossamfunn eller kirker, ofte i regi av den katolske kirka, mens majoriteten (1368) har ingen religiøse forbindelser. I tillegg finnes det 74 autonome eller deregulerte utdanningsinstitusjoner som ofte tilbyr en kvalitativ god utdannelse. Statusen som autonom eller deregulert utdanningsinstitusjon varer i fem år og gir disse institusjonene større frihet og handlingsrom med tanke på å legge opp læreplaner.

Mange av de private institusjonene er forholdsvis små og har færre enn 1000 studenter. De tar først og fremst opp studenter som ikke klarer å få plass ved de prestisjefulle offentlige utdanningsinstitusjonene.

Å gå på statlig universitet og høyskole har vært gratis for studentene siden 2017. 47 prosent av studentene var innrullert på offentlige utdanningsinstitusjoner i undervisningsåret 2018/2019. Landets største universitet er det offentlige Polytechnic University of the Philippines, som har campus i hele landet.

Selv om Filippinene er det landet i Sørøst-Asia med flest høyere utdanningsinstitusjoner, skårer de forholdsvis dårlig i internasjonal sammenlikning. I Times Higher Education (THE) Asia University Rankings fra 2018 med rangering av 359 universiteter var kun ett av disse fra Filippinene. The University of the Philippines, antageligvis landets mest prestisjefulle, er for tiden på en plass mellom 601 og 800 (av 1102) i THEs globale ranking. Lav kvalitet i utdanningen som tilbys på universitetsnivå kan sees i sammenheng med skolesystemet og dets begrensninger.

De siste årene har Filippinene investert betraktelig i utdanningssystemet. Det siste året i barnehage har vært obligatorisk siden 2011, og i 2013 ble den videregående utdanningen obligatorisk.

Myndighetene har blant annet iverksatt tiltak for å redusere klassestørrelsene i grunnskolen for å øke utdanningskvaliteten. Mens en lærer underviste 38 elever i 2010, gikk tallet ned til 29 elever i 2013. Den gjennomsnittlige klassestørrelsen gikk i samme tidsrom ned fra 64 elever til 47 elever.

Antallet elever som fullfører barneskolen har økt fra under 70 prosent i 2005 til 83 prosent i 2015.

• Filippinenes befolkning
• Filippinenes historie
• Økonomi og næringsliv i Filippinene
• utdanning
• literacy

• Department of Eucation (Republic of the Philippines)
• Education in the Philippines (WENR Education System Profiles)
• Philippines: Student performance PISA 2018 (OECD)
• Les flere utdanningsplaner på UNESCOs nettsider for utdanning, Planipolis