Dans på Filippinene

Den filippinske dansens tradisjoner og utvikling avspeiler landets stilling som møteplass mellom så vel asiatiske som vestlige kulturer. I likhet med i de fleste sørøstasiatiske land, har dansen en sterk stilling som kunstnerisk uttrykksform. På Filippinene kommer dette til syne i de mange dansekompaniene med et folkloristisk fundament. Det spenner fra tradisjonelle stammedanser fra fjellområdene i det indre av landet og fra det muslimske sør, som for eksempel den kjente Tinikling, en dans mellom bambusstokker som slås rytmisk sammen, men også fra de mer urbane danseformene på slettelandet, hvor ikke minst spansk og til dels amerikansk innflytelse fra over 400 års kolonivelde har gjort seg gjeldende.

Når det gjelder etableringen av dans som aktuell kunstform, har Francisca Reyes Aquino (1899–1983) og Lucrecia Reyes Urtuala (1929–1999) spilt en stor rolle. De var blant grunnleggerne av Bayanihan Philippine Dance Company i 1956, som på mange vis dannet modell for andre folkloristiske dansegrupper. Hvert år avholdes det en folkedansfestival, hvor både amatørgrupper og profesjonelle møtes. Det utføres et stort arbeid for å kartlegge og fremme de forskjellige danseformene innen dette store øyriket.