Filip 4 den smukke (le Bel), sønn av Filip 3, konge 1285–1314, gjennomførte konsekvent kronens krav på avgjørende makt innenfor grensene. En krets av rådgivere og rettslærde (legistene) gav kongemakten et teoretisk underbygg, og tjente den i praksis med stort hell. I forholdet til paven kom det til en avgjørende styrkeprøve. Bonifatius 8 forbød kirkens folk i Frankrike å svare skatt til kongen uten samtykke fra Roma. Filip svarte med å forby utførsel av sølv og gull, dermed tapte paven inntektene fra Frankrike. Frankrikes første stendermøte, med målsmenn for presteskap, adel og bykommuner, stilte seg bak kongen, og legistene utledet kongens makt fra Gud alene. Filip lot pave Bonifatius 8 ta til fange, og fikk en fransk erkebiskop valgt til hans etterfølger. Denne tok sete i Avignon (1308) og innledet dermed pavenes «babylonske landflyktighet». Kongen av Frankrike ble så godt som uavhengig av paven. Filip hadde vanskelig for å finansiere sin håndfaste politikk og måtte ty til farlige utveier. Bl.a. forfulgte han jøder og lombarder, og oppløste 1307 den rike Tempelherreordenen. Medlemmene ble arrestert, og kongen overtok veldige eiendommer i gods og penger. Filip 4 fullførte det som Filip 2 hadde begynt, og gjorde Frankrike til en moderne, kongestyrt og sentralisert stat. Far til Ludvig 10, Filip 5 og Karl 4.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.